erNærINg hver tredje eldre person – enten de bor hjemme eller på sykehjem – er undervektige, forteller Eliassen. Han sier videre at under-og feilernæring gir dårligere helse og livskvalitet, øker faren for svimmelhet og bruddskader ved fall, og gir økt risiko for liggesår. – Alle pasienter burde veies regelmessig for å fange opp underernæring så tidlig som mulig. Hos oss har vi i dag faste rutiner på at alle veies ved innleggelse og senere med jevne mellomrom, sier han. Erlend Eliassen forteller at han ble sett på som litt rar da han løp rundt i gangene på Radiumhospitalet og ville veie pasienter og vite hva de spiste. Men etter hvert har mange forstått betydningen av dette arbeidet. – Undervektige og tynne har et dårlig immunforsvar, derfor bør personer over 70 år ha en BMI (body mass index) mellom 25 og 28, mener han. Håndbok for riktig kost Hans store interesse for pasientens kosthold og trivsel resulterte blant annet i en forespørsel fra Helsedirektoratet om å medvirke i arbeidet med den nye Kosthåndboken. – Jeg var en del av redaksjonen, og jobbet med redigering og layout i over to år før utgivelsen i 2012. Boka har en rekke bidragsytere, og alt skulle kvalitetssikres. Det var mye faglig uenighet underveis, og store diskusjoner om hva som var best og riktigst. Selv er jeg godt fornøyd med resultatet. Det har blitt en innholdsrik bok med gode råd og veiledninger. Her finner du nøkkelen til en standardkost for friske og en egen kost for syke, sier Eliassen, som representerer Fagforbundet i arbeidet med boka. I ettertid har avdelingslederen vært en flittig benyttet foredragsholder, og har besøkt institusjoner over store deler av Norge. I sin egen kommune har han undervist alle som jobber i hjemmetjenesten – også her med tanke på underernæring. – Alle som jobber med eldre og syke har en utfordring. Vi må se hele mennesket og vi må våge å si fra når noe er galt, sier han. Ukemeny Ved Nygård bo-og behandlingssenter er det 148 sengeplasser fordelt på en langtidsavdeling, en korttidsavdeling for opptrening og avlastning, et avklaringssenter som er opprettet i – En pasient som nærmer seg 90, har ikke alltid samme oppfatning av et godt måltid som en 40-åring. Vi hadde tidligere en periode med valgfri meny, men for mange pasienter ble det ble rett og slett for vanskelig å ta et valg. I dag har vi en fast ukemeny med mulighet for ønskekost. Det fungerer veldig bra, forteller Eliassen som også kan tilby et bredt utvalg av pålegg til brødmåltidene. Oppskåret frukt og kjøkkenets egen «styrkedrikk» med frukt- og bær er også faste innslag på menyen. – Vi har tre hovedmåltider, et mellommåltid og et kakemåltid. I tillegg er det mulig å få en kveldssuppe som lages på kjøkkenet. Dette er måltider som fungerer veldig bra, men personlig skulle jeg ønske at middagen ble inntatt på ettermiddagen og ikke klokken 13.30, slik vi har det i dag. I norske hjem er det svært få som spiser middag midt på dagen, og Nygård er jo hjemmet til alle som har institusjonsplass, sier Eliassen. Det viktigste vi Næringsrik «shot» forbindelse med samhandlings reformen, og en lindrende enhet. i sektoren gjør, I perioder har avdelingslederen Dette betyr at senteret har stor jobbet tett på pasienter og beboere, er å jobbe tverrfaglig. aldersspredning – noe som blant men har etter hvert løsrevet seg noe: Erlend Eliassen, avdelingsleder annet gjenspeiles i måltidene. – Hovedansvaret bør alltid ligge på diett: På et stort bo- og behandlingssenter er det mange som er avhengig av en spesiell diett. Bente Jaehn er ernæringsfysiologistudent og hospiterer for tiden på nygård. sammen med avdelingslederen har hun ansvaret for de ulike diettene som skal lages. < VELFERDSTEKNOLOGI  temahefte-30