feIere minst alle de situasjonene de kommer opp i. Skal de bestå fagprøven, må de også vise at de kan håndtere mennesker, sier Espeseth og Larsen. – Så for å bestå prøven, må lærlingene kunne gi folk skikkelige skjenneprekener? – Nei, nei, nei! Vi skal ikke komme med pekefingeren, vise til regelverket eller tukte folk. Vår oppgave er å motivere hver enkelt ved å gjøre dem oppmerksomme på hvilke farlige situasjoner som kan oppstå dersom reglene ikke blir fulgt. Det er en grunn til at vi har et regelverk. I verste fall kan det bety forskjellen på liv og død å passe på at det blir fulgt. Streng og rettferdig – Det er viktig at lærlingene får grundig opplæring, for vi ønsker jo ikke å stryke dem. Tvert om skal vi ha en streng, men rettferdig bedømming av folk. Og det føler jeg vi har, sier Espeseth. Han forteller om en fireårig utdanning med tre års særløp. Gjennom disse årene skal det skje en gradvis endring av lærlingenes utfordringer, slik at de i starten alltid er med en annen på branntilsyn for å se hvordan det skal gjøres. Etter hvert overtar lærlingen, men da er det fortsatt en erfaren svenn med som kan veilede og tre støttende til hvis det skulle bli nødvendig. Når de skal gjøre dette under overoppsyn av prøvenemnda, skal de ha den erfaringen som trengs for å takle utfordringer og overraskelser. – Som feier vet du aldri hvem som vil komme til å prege dagen din neste uke. Vi skal sørge for at lærlingene er i stand til å håndtere alle typer mennesker. God opplæring gir yrkesstolthet – God kvalitet på opplæring og prøvenemnd bidrar til økt yrkesstolthet, og yrkesstolthet bidrar til godt arbeidsmiljø og god rekruttering, slår Espeseth fast. – Vår oppgave som sensorer og medlemmer av prøvenemnda er ikke å stryke flest mulig, men heller ikke å slippe alle igjennom. Vi må sile ut dem som enten ikke er egnet, eller som ikke har vært skjerpet nok i lærlingtida, og det pleier ikke å være så vanskelig. Vi har sjelden store diskusjoner om hvorvidt folk skal stå til prøven eller ikke, sier Espeseth og Larsen. Mye å lære – Hvordan er prøvene utformet? De ser på hverandre, og smiler litt. Leter litt etter ordene, men blir enig om at karakteristikker som «uforutsigbar » og «veldig forskjellig» er mest dekkende. – Vi er avhengig av å lage prøver der folk virkelig får vist hva de duger til. Det er veldig mye å lære i dette yrket. Selv om en del av det er fag og et ganske omfattende regelverk, er det også viktig å tilegne seg den personlige egnetheten som skal til for å håndtere hverdagen. Derfor holdes vi prøvene i et virkelig miljø. Sensorene vet heller ikke hvem de skal møte denne dagen. Vi har forsøkt å gjøre prøvene så realistiske som mulig, og synes at vi har fått det til, konkluderer Jan Espeseth og Mona Larsen. TiL vensTre: det er viktig for oss som fagorganiserte å bidra til opplæringen og dermed rekrutteringen til yrket, mener feiermester Jan espeseth i vestfold interkommunale brannvesen iks. Over: Heldigvis er vi ansatt ved en bedrift som satser på lærlinger, og som følger dem opp. slik er det ikke alle steder, mener feiermestrene Mona Larsen og Jan espeseth. temahefte-31