sTÅr BAk: Fastlege Hallvard dvergsdal på Byåsen legesenter i Trondheim har vært med på å utvikle kjernejournal i halvannet år. Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen ligger i et lukket helsenett. Legenes innloggingssystem er av høyeste klasse, med egne idkort, og skal i så måte være sikrere enn banken. Helsepersonell som skal ha tilgang til kjernejournalen må dessuten bestå en godkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få tilgang. Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig. Hallvard Dvergsdal understreker også at Nasjonal kjernejournal er et register. Her er ingen detaljert sykehistorie. Det meste av informasjonen hentes fra andre, eksisterende registre. Legen kan bare legge inn alvorlige allergier og annen kritisk informasjon. – Enkelte har protestert mot kjernejournalen av prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd forsikringsselskaper og andre kan få tak i opplysningene. Jeg tror i det minste noen av dem gjør dette fordi de forveksler kjernejournalen med en pasientjournal, sier Dvergsdal. Som pasient kan du for øvrig reservere deg mot å stå i kjernejournalen, eller du kan sperre for visning av enkeltopplysninger eller av hele journalen på helsenorge.no. Protester fra leger Innføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at de skal få enda et skjema å fylle ut. Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp. Problemene med innføring av eresept har vært tallrike. Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal arbeidsbyrden som er knyttet til kjernejournal: – For en gjennomsnittlig fastlege med omkring 1200 pasienter, dreier dette seg om 12–24 pasienter i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn informasjon om hver av dem, og det er ikke meningen at dette skal skje i ett jafs. Metoden vil være at man legger inn opplysninger om en allergi neste gang vedkommende pasient besøker legen, og det skal skje når dette er en naturlig del av konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp, er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele journalen og oppdatere kjernejournal. Jeg ser for meg at det vil ta fem – ti år før alle de aktuelle pasientene har fått sin kjernejournal utfylt med kritisk informasjon. – Som fastlege forutsetter jeg at det er en dugnad mellom flere legegrupper, også sykehuslegene. Som de sier i Helsedirektoratet: «Finneren er vinneren». Myriader av journalsystemer At kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet, framgår blant annet av at ingen egentlig har fått ansvaret for opplysningene i den. Det som blir sagt, er at den som oppdager kunnskap av kritisk betydning, selv skal legge den inn. Hva som er kritisk, er heller ikke endelig definert. Det skal Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opplysninger legges inn. Én av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er myriadene av journalsystemer og andre systemer som ikke snakker med hverandre. – Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett journalsystem da de kom på markedet. Hadde det blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden, ville innføringen vært mye enklere, slik det for 16 temahefte-32