sTÅr BAk: Fastlege
Hallvard dvergsdal på
Byåsen legesenter
i Trondheim har vært med
på å utvikle kjernejournal
i halvannet år.
Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen ligger i et
lukket helsenett. Legenes innloggingssystem er av
høyeste klasse, med egne idkort,
og skal i så måte
være sikrere enn banken. Helsepersonell som skal ha
tilgang til kjernejournalen må dessuten bestå en
godkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få
tilgang. Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig.
Hallvard Dvergsdal understreker også at Nasjonal
kjernejournal er et register. Her er ingen detaljert
sykehistorie. Det meste av informasjonen hentes fra
andre, eksisterende registre. Legen kan bare legge
inn alvorlige allergier og annen kritisk informasjon.
– Enkelte har protestert mot kjernejournalen av
prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd
forsikringsselskaper og andre kan få tak i opplysningene.
Jeg tror i det minste noen av dem gjør
dette fordi de forveksler kjernejournalen med en
pasientjournal, sier Dvergsdal.
Som pasient kan du for øvrig reservere deg mot å
stå i kjernejournalen, eller du kan sperre for visning
av enkeltopplysninger eller av hele journalen på
helsenorge.no.
Protester fra leger
Innføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt
skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at
de skal få enda et skjema å fylle ut.
Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp.
Problemene med innføring av eresept
har vært tallrike.
Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal
arbeidsbyrden som er knyttet til kjernejournal:
– For en gjennomsnittlig fastlege med omkring
1200 pasienter, dreier dette seg om 12–24 pasienter
i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn
informasjon om hver av dem, og det er ikke
meningen at dette skal skje i ett jafs. Metoden vil
være at man legger inn opplysninger om en allergi
neste gang vedkommende pasient besøker legen, og
det skal skje når dette er en naturlig del av
konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp,
er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele
journalen og oppdatere kjernejournal. Jeg ser for
meg at det vil ta fem – ti år før alle de aktuelle
pasientene har fått sin kjernejournal utfylt med
kritisk informasjon.
– Som fastlege forutsetter jeg at det er en dugnad
mellom flere legegrupper, også sykehuslegene. Som
de sier i Helsedirektoratet: «Finneren er vinneren».
Myriader av journalsystemer
At kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet,
framgår blant annet av at ingen egentlig har fått
ansvaret for opplysningene i den. Det som blir sagt,
er at den som oppdager kunnskap av kritisk
betydning, selv skal legge den inn. Hva som er
kritisk, er heller ikke endelig definert. Det skal
Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opplysninger
legges inn.
Én av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er
myriadene av journalsystemer og andre systemer
som ikke snakker med hverandre.
– Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett
journalsystem da de kom på markedet. Hadde det
blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden,
ville innføringen vært mye enklere, slik det for
16
temahefte-32