LeDer Den mangfoldige kirken I likhet med samfunnet har Den norske kirke endret seg gjennom årene. Kirken er mye mer enn høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse. For mange er den en del av hverdagslivet. Selv om kirken fortsatt er opptatt av tradisjoner, den hellige skriften og fastsatte liturgier, skjer det stadig endringer. I en rekke politiske spørsmål har kirken flagget side. Opp mot den kommende krigen i Irak, erklærte daværende biskop Gunnar Stålsett vilje til fred, gjensidig respekt og folkerettens betydning. I spørsmålet om mennesker på flukt, har ledende talspersoner argumentert for raushet og humanisme. Stilt overfor en faretruende global oppvarming, har biskoper uttalt at menneskene må ta et ansvar for skaperverket. Men også i de dagligdagse spørsmålene, de som angår folk flest, endrer kirken seg. Både presteforeningen og TeoLOgene i Fagforbundet har gått inn for aksept av homofilt partnerskap. Under seremonier som skjer innenfor rammen av en gudstjeneste, setter dagens liturgi av god tid for de pårørende til å bidra med sitt, det være seg musikk eller tale. Presten og kirken er ikke lenger så opphøyd, og folk ønsker i større grad å forme sine egne seremonier. Dette skjer ikke minst ved begravelser, der både kong Salomo og Jørgen hattemaker i dag kan forme den siste avskjeden. Med noen forbehold, selvfølgelig. Det er ikke alle forslag som bifalles av kirken. En helt annen sak er at det har blitt svært dyrt å begrave sine kjære, og at disse kostnadene kan legge en tung stein til byrden – spesielt dersom familien til den avdøde har det trangt økonomisk. Det koster ikke noe å bli født til denne verden. Da bør det heller ikke koste noe å forlate den, argumenterte en delegat med på Fagforbundets lands møte i høst. Argumentet slo an. Derfor gikk også delegatene inn for at gravferd bør bli et offentlig ansvar, og at det gis gravferdsstøtte i tråd med de reelle kostnadene for en begravelse. I dette temaheftet ønsker Fagbladet å vise mangfoldet i kirken. Vi har snakket med kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler, merkantilt ansatte og personalet i menighetsbarnehagen. Ikke minst har vi møtt kirkegårdsarbeideren som møter mennesker hver dag, ikke som representant for troen, men som medmenneske. For dem som sørger over noen, er han kanskje den aller viktigste ansatte kirken har. KIRsTI KNuDseN ansvarlig redaktør Kirken er mye mer enn høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse. MANGFOLD I KIRKA 3 temahefte-33