LeDer
Den mangfoldige kirken
I likhet med samfunnet har Den norske kirke endret
seg gjennom årene. Kirken er mye mer enn
høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene
dåp, bryllup og begravelse. For mange er den en del
av hverdagslivet.
Selv om kirken fortsatt er opptatt av tradisjoner,
den hellige skriften og fastsatte liturgier, skjer det
stadig endringer. I en rekke politiske spørsmål har
kirken flagget side. Opp mot den kommende krigen
i Irak, erklærte daværende biskop Gunnar Stålsett
vilje til fred, gjensidig respekt og folkerettens betydning.
I spørsmålet om mennesker på flukt, har
ledende talspersoner argumentert for raushet og
humanisme. Stilt overfor en faretruende global oppvarming,
har biskoper uttalt at menneskene må ta et
ansvar for skaperverket.
Men også i de dagligdagse spørsmålene, de som
angår folk flest, endrer kirken seg. Både presteforeningen
og TeoLOgene i Fagforbundet har gått
inn for aksept av homofilt partnerskap. Under
seremonier som skjer innenfor rammen av en gudstjeneste,
setter dagens liturgi av god tid for de pårørende
til å bidra med sitt, det være seg musikk eller
tale. Presten og kirken er ikke lenger så opphøyd, og
folk ønsker i større grad å forme sine egne seremonier.
Dette skjer ikke minst ved begravelser, der både
kong Salomo og Jørgen hattemaker i dag kan forme
den siste avskjeden. Med noen forbehold, selvfølgelig.
Det er ikke alle forslag som bifalles av kirken.
En helt annen sak er at det har blitt svært dyrt å
begrave sine kjære, og at disse kostnadene kan legge
en tung stein til byrden – spesielt dersom familien til
den avdøde har det trangt økonomisk.
Det koster ikke noe å bli født til denne verden. Da
bør det heller ikke koste noe å forlate den, argumenterte
en delegat med på Fagforbundets lands
møte i høst. Argumentet slo an. Derfor gikk også
delegatene inn for at gravferd bør bli et offentlig
ansvar, og at det gis gravferdsstøtte i tråd med de
reelle kostnadene for en begravelse.
I dette temaheftet ønsker Fagbladet å vise mangfoldet
i kirken. Vi har snakket med kirketjenere,
prester, kirkeverger, ildsjeler, merkantilt ansatte og
personalet i menighetsbarnehagen. Ikke minst har
vi møtt kirkegårdsarbeideren som møter mennesker
hver dag, ikke som representant for troen, men som
medmenneske. For dem som sørger over noen, er
han kanskje den aller viktigste ansatte kirken har.
KIRsTI KNuDseN
ansvarlig redaktør
Kirken er
mye mer
enn høytidene jul og
påske eller familiesammenkomstene
dåp, bryllup og
begravelse.
MANGFOLD I KIRKA 3
temahefte-33