Tussi våker over lille emil Lille Emil døde brått i oktober 2008, bare åtte og en halv måned gammel. Gutten døde i krybbedød. Foreldrene fant ingen gravsteiner som de syntes passet til et lite barn. – Det var lite å velge i og ingen ting som passet. Vi ville ha noe som var fint, sier pappa Knut Kise til TV2. Tok halvannet år Valget falt på Tussi fra historiene om Ole Brumm. Men det skulle ta halvannet år fra Emil døde til gravminnet var på plass. I Norge er det ikke fritt fram for å velge den gravsteinen man vil ha. Det er gravferdsforskriften som regulerer hva som er tillatt å sette opp på en kirkegård. Forskriften stiller klare krav til størrelsen på gravminnet. For eksempel skal tekst, foto, dekor og symbolbruk være «sømmelig». Dermed kan det oppstå diskusjoner om hva som passer seg på en kirkegård. Gravferdsforskriften stiller også krav om at grav minnet skal være bestandige og lite vedlikeholdskrevende og dessuten tåle påkjenninger det utsettes for av klima og vanlig drift og vedlikehold. Byster og avbildninger I utlandet er det mer vanlig med ulike minnesteiner, byster og avbildninger på kirkegården. Også i Norge er dette på vei inn. Det er de lokale kirkelige fellesrådene som godkjenner gravminner før de settes opp på gravplassene. I Tussis tilfelle tvilte fellesrådet ved Gjerpen kirke seg fram til å godkjenne gravminnet. – Vi kan diskutere hvor stor plass det skal være for individuelle uttrykk på kirkegården. Men i utgangspunktet bør vi strekke oss langt for å akseptere ulike typer minnesteiner, mener Bjarne Imenes, prest ved Gjerpen kirke i Skien.  temahefte-33