Ole erik Lindalen er kirke-
verge i Kongsvinger
Det er med
kirka som
med brannvesenet
– ingen vil bruke
det, men alle vil
ha det.
Kirkene råtner på rot
Mange av landets kirker har akutt behov for vedlikehold, men det fins
ikke nok midler. Kanskje er det på tide med en større nasjonal dugnad
for å redde kirkebygningene?
Ifølge kirkebyggdatabasen.no er det 1623 kirkebygg
i Den norske kirke. Variasjonen mellom disse
byggene er stor, for eksempel når det gjelder alder,
størrelse, valg av bygningsmaterialer, utsmykning
og bruk.
Alle kirkene er oppført for å fylle et behov for
seremonier som gudstjeneste, begravelse, konfirmasjon,
bryllup og dåp. Primært er kirkene til for å
dekke menighetens behov. I mange kommuner
bidrar kirka også til det kulturelle mangfoldet, og
stiller både sine ansatte og bygget til disposisjon for
ulike arrangementer. I mange kommuner er kirka
blant de største forsamlingslokalene som fins, ja, av
og til det største. Mange steder framstår kirkene som
signalbygg, både på grunn av sin plassering,
størrelse, utforming og funksjon.
En kollega av meg sa: «Det er med kirka som
med brannvesenet – ingen vil bruke det, men alle vil
ha det.» Engasjementet for Den norske kirke varierer
sterkt i befolkningen, men hvor mye kirkebygget
betyr, ser en tydeligst når ei kirke brenner: «Kirka
skal bygges opp igjen, der den stod og slik den var!».
Ved store katastrofer holdes kirkene åpne for å ta
imot dem som sørger. Hvorfor dette engasjementet
for kirkebygget? Kanskje kirkebygget bærer i seg en
tradisjon for det trygge, det bestående eller det
evige?
De kirkelige fellesrådene har som oppgave å
forvalte kirkebyggene. Det er vel mang en kirkeverge
som har fortvilt over både antall kirker og kostnadene
knyttet til dem. Kirker er kostbare bygg å oppføre,
men de er ikke billige å drifte heller. I det følgende
vil jeg holde meg til enkelte aspekter ved driften av
kirkebygg.
Skulle vi ha bygd kirker for befolkningen nå,
ville antallet helt sikkert blitt vesentlig lavere. De
fleste kirker er oppført i en tid med for eksempel helt
andre transportmuligheter enn dem vi har i dag.
Det var viktig å ha nærhet til kirka, både av hensyn
til de kirkelige handlingene, men også for å utveksle
informasjon og nyheter. Kirkebakkens betydning er
borte fra dagens samfunn.
Det blir lagt ned skoler når elevtallet blir for lite til
å opprettholde en forsvarlig drift. I prinsippet kan vi
gjøre det samme med en kirke. Et forslag om
nedleggelse bør imidlertid modnes fram lokalt, og
ikke være sentralt initiert; det vil bare skape
motstand.
Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet,
og det er uten særskilt tillatelse forbud mot inngrep
etter kulturminneloven. Det vil si at Riksantikvaren
skal godkjenne alle forslag til endringer i eller ved
kirkebygningen, og skal godkjenne istandsettingsog
vedlikeholdstiltak før de iverksettes. Kirkelig
fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren.
Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeført.
En rekke kirker bygget etter 1850 er også
listeført. Listeførte kirker skal behandles i henhold
til det såkalte kirkerundskrivet. Saker som angår
endringer i og ved listeførte kirker skal sendes til
Riksantikvaren for uttalelse før biskopen fatter
vedtak etter kirkeloven. Det vil si at Riksantikvaren
skal uttale seg om endringer i kirka, og om istandsettingsog
vedlikeholdstiltak. Kirkelig fellesråd
sender søknad via biskopen til Riksantikvaren.
Kirkene er oftest store bygg. Alt er stort.
Volumet som skal varmes opp er stort, takhøyden er
stor, utvendige og innvendige overflater er store. De
fleste av våre kirker er bygd i en tid uten noen form
for isolasjon og med andre konstruksjonsløsninger
enn dem vi har i dag.
Her er noen eksempler på hva som påvirker
kostnadene:
1. Energikostnadene: Selv om mange loft og gulv er
etterisolert, krever kirkene mye energi til oppvarming.
Det er mulig å investere i styringssystemer
som vil redusere energiforbruket.
2. Innvendig og utvendig vedlikehold: Arbeid på
20
temahefte-33