TILFReDs: Kirkeverge Oddbjørn eide er særdeles tilfreds med at stjørdal kirke er i ferd med å reise seg som en integrert del av stjørdals nye kulturhus. i året. Vedtaket om å utrede nytt kulturhus er snart 20 år gammelt. Nå reiser bygget seg, mildt sagt omstridt, med en samlet prislapp på 717 millioner kroner. Uenighet i lokalsamfunnet 64 av de 717 millionene går til den nye kirken. Det er prosjektleder og kirkeverge Oddbjørn Eide glad for. – Vi får en etterlengtet, fantastisk kirke svært mye rimeligere enn det ville ha blitt å oppføre den som eget bygg. Behovet er enormt. Trosopplæringsreformen gir oss plikt til å tilby 315 timer trosopplæring til 4500 unge stjørdalinger mellom 0 og 18 år. Vi har rett og slett behov for en kirke i sentrum langt utover søndagene mellom elleve og ett. Jeg tror kirken er et av rommene som kommer til å bli aller mest brukt i det nye kulturhuset, sier han fornøyd. Men det er ikke alle i Stjørdal som er enig med Eide i dette. – Det hadde ikke vært nødvendig med en egen kirke til alt dette. De fleste behovene kunne godt ha vært dekket med et felles seremonirom. Vi har også reagert på tegningen av fasaden. Korset gir feil signal om hva slags bygg dette er. Kulturhuset skal tjene alle. Korset ekskluderer mange, sier leder Robert Skrede fra lokallaget til HumanEtisk Forbund i Stjørdal. Han viser til at mange flere enn lokallagets 350 medlemmer bruker seremoniene forbundet tilbyr. Omkring halvparten av de humanetiske gravferdene blir gjennomført for ikkemedlemmer, og bare 30 prosent av de humanetiske konfirmantene har foreldre med medlemskap. Midt imellom Midt imellom Eide og Skrede sitter fagansvarlig brukerkoordinator Jomar Ertsgaard og skal gjøre alle til lags. Felles for alle tre er at de har arbeidet med kulturhusplanene i mange år. Egentlig synes Ertsgaard det går over all forventning. – Med tanke på at kirken har et veldig høyt aktivitetsnivå, er dette den beste løsningen. Hvis vi hadde fått ett felles rom, ville kirken ha lagt beslag på veldig mye av kapasiteten. Løsningen vi får nå, vekker interesse langt utenfor kommunens grenser, og vi har fått flere henvendelser fra andre kommuner som lukter på tilsvarende løsninger, forteller han. Ertsgaard har opplevd diskusjonene om egen kirke eller ikke som gode og konstruktive. Ønsket fellesrom Snart 20 år etter de første vedtakene sier det seg selv at arbeidet med kulturhuset har vært gjennom mange stadier. En viktig stasjon underveis var brukermøtet i januar 2011. Da ble alle tenkelige involverte invitert til bred og åpen debatt, blant annet om rominndelingen. Robert Skrede mimrer: – Vi hadde forstått at huset skulle ha fasiliteter for seremonirom, og hadde ytret ønske om et nøytralt rom. Vi har ikke noe imot bygging av kirker, men vi syns et kulturhus for alle burde ta hensyn til at hverdagen vår blir mer og mer flerkulturell, sier Skrede, blant annet med henvisning til at Stjørdal har innbyggere fra over 80 nasjoner. HumanEtisk Forbund har i mange år hatt problemer med å skaffe verdige lokaler til blant annet gravferder: – Prosaiske utfordringer som tilkjøring og utbæring av bårer lar seg jo løse, men forsamlingshusene vi må ty til, er ikke bygd med tanke på slike formål, forklarer han. Strengt lovregulert Også kirkens folk i Stjørdal var med og diskuterte felles løsninger i en tidlig fase. På grunn av behovet for nytt kirkerom i sentrum, ble det likevel definert en egen kirke i kulturhuset da arkitektkonkurransen ble lyst ut. Her setter lovverket klare grenser: – Paragraf 17 i kirkeloven sier klart og tydelig at kirken må være soknets eiendom og drives av fellesrådet. Å bygge og 24  temahefte-33