eN Ny KIrKe
finansiere kirker er et kommunalt ansvar. En løsning
med felles seremonirom ville trolig ikke kunne vært
definert som kirke etter loven. Dermed ville ansvaret
blitt overført til menighetsrådet. Det har de ikke
økonomi til. Dermed var valget enkelt, forklarer Eide.
Banebrytende
Eide og Ertsgaard forteller om en lang og grundig
prosess. Kirken i kulturhuset er noe av et pionerarbeid.
Blant annet har Kirkerådets seniorrådgiver for kirkebygg,
Ove Morten Berge, vært løpende konsultert:
– Dette er helt ny mark å pløye både for departementet
og Kirkerådet, og de har drøftet saken flere
ganger. Vi er jo vant til at kirker skal være synlige
viden omkring. Her blir den ikke så synlig, men
kirken er positiv til en beliggenhet der folk er. Likevel
har Kirkerådet kommet fram til at denne løsningen
ikke bør velges for framtida dersom et sokn ikke
allerede har en soknekirke. Det har jo vi med
Værneskirken.
Den kommer fremdeles til å være
hovedkirken vår, forklarer Eide.
Frykter mindreverdig løsning
Humanetiker Robert Skrede beklager løsningen. Han
viser til de opprinnelige intensjonene om sambruk, og
mener adskilte rom både er unødvendig og dyrt.
– Det sto ingenting om eget kirkerom i kommunestyrets
forutsetninger, minner han om, og viser til
samtaler med mange av kirkens folk som ikke så noe
problem med et felles, nøytralt seremonirom. Men
det var altså før kirkeloven kom på banen.
Nå frykter Skrede at seremonirommet blir en
mindreverdig løsning sammenlignet med det tilbudet
kirkegjengerne får:
– Mens dåpsseremonier kan foregå i et kirkerom
med egnet utsmykking og inventar, med stellerom,
eget toalett og inngang, må den humanetiske navnefestseremonien
forberedes ekstra for å sikre at
kammersalen ikke er utleid til konserter og liknende,
at den blir pyntet og at det blir satt ut stoler.
– Vi så ellers for oss positive effekter av fellesrommet
med hensyn til forståelse og samarbeid. Vi arbeider
ofte i samme fagfelt som kirken, og kunne sikkert ha
lært noe av hverandre, sier HEFlederen,
som
absolutt har opplevd å bli tatt på alvor som høringsinstans,
selv om synspunktene hans ikke alltid har
fått gjennomslag.
Eget gårdsnummer
Løsningen har i alle fall blitt en kirke, betalt av
kommunen, eid av soknet og drevet av fellesrådet. I
disse dager blir det søkt om eget gårdsog
bruks
ØNsKeR FeLLesROM:
Leder Robert skrede i HeF
stjørdal ville helst hatt
et felles seremonirom.
Han mener de fleste av
behovene til kirken kunne
vært dekket med det.
nummer for kirken, selv om den skal ligge inni
kulturhuset. Her må alle formaliteter være på plass.
Oddbjørn Eide ser ikke bort fra at lovverket kan
bli endret etter hvert som flere får erfaring med slike
løsninger:
– Dagens krav til eierskap er ikke hogd i stein.
Kanskje vil vi se mer fleksible løsninger litt fram i
tid, selv om eierskapsreglene står uendret i den nye
kirkeloven, sier han.
Liten interesse fra andre brukere
Når det gjelder brukere fra andre trossamfunn, har
interessen uteblitt så langt:
– Vi har ikke hatt henvendelser fra for eksempel
de polske katolikkene i Stjørdal. Det henger nok dels
sammen med at nabokommunene Levanger og
Trondheim har egne, katolske menigheter. Samtidig
er de hjertelig velkomne, og vi vet at for eksempel
kirken på Støren brukes av katolikkene. Så langt
møtes vi bare til den årlige, økumeniske gudstjenesten
der også Misjonsforbundet deltar, sier Eide, som er
ørlite spent på å få høre kirkeklokker midt i Stjørdal
sentrum:
– Kulturhuset får eget kirkeklokkerom på taket, så
dette blir godt hørbart. For de fleste tror jeg det blir
et velkomment innslag. På den andre siden ønsker vi
ikke å sjenere noen. Jeg tror nok vi skal finne fram til
en fornuftig bruk, sier han med et smil.
temahefte-33