eN Ny KIrKe finansiere kirker er et kommunalt ansvar. En løsning med felles seremonirom ville trolig ikke kunne vært definert som kirke etter loven. Dermed ville ansvaret blitt overført til menighetsrådet. Det har de ikke økonomi til. Dermed var valget enkelt, forklarer Eide. Banebrytende Eide og Ertsgaard forteller om en lang og grundig prosess. Kirken i kulturhuset er noe av et pionerarbeid. Blant annet har Kirkerådets seniorrådgiver for kirkebygg, Ove Morten Berge, vært løpende konsultert: – Dette er helt ny mark å pløye både for departementet og Kirkerådet, og de har drøftet saken flere ganger. Vi er jo vant til at kirker skal være synlige viden omkring. Her blir den ikke så synlig, men kirken er positiv til en beliggenhet der folk er. Likevel har Kirkerådet kommet fram til at denne løsningen ikke bør velges for framtida dersom et sokn ikke allerede har en soknekirke. Det har jo vi med Værneskirken. Den kommer fremdeles til å være hovedkirken vår, forklarer Eide. Frykter mindreverdig løsning Humanetiker Robert Skrede beklager løsningen. Han viser til de opprinnelige intensjonene om sambruk, og mener adskilte rom både er unødvendig og dyrt. – Det sto ingenting om eget kirkerom i kommunestyrets forutsetninger, minner han om, og viser til samtaler med mange av kirkens folk som ikke så noe problem med et felles, nøytralt seremonirom. Men det var altså før kirkeloven kom på banen. Nå frykter Skrede at seremonirommet blir en mindreverdig løsning sammenlignet med det tilbudet kirkegjengerne får: – Mens dåpsseremonier kan foregå i et kirkerom med egnet utsmykking og inventar, med stellerom, eget toalett og inngang, må den humanetiske navnefestseremonien forberedes ekstra for å sikre at kammersalen ikke er utleid til konserter og liknende, at den blir pyntet og at det blir satt ut stoler. – Vi så ellers for oss positive effekter av fellesrommet med hensyn til forståelse og samarbeid. Vi arbeider ofte i samme fagfelt som kirken, og kunne sikkert ha lært noe av hverandre, sier HEFlederen, som absolutt har opplevd å bli tatt på alvor som høringsinstans, selv om synspunktene hans ikke alltid har fått gjennomslag. Eget gårdsnummer Løsningen har i alle fall blitt en kirke, betalt av kommunen, eid av soknet og drevet av fellesrådet. I disse dager blir det søkt om eget gårdsog bruks ØNsKeR FeLLesROM: Leder Robert skrede i HeF stjørdal ville helst hatt et felles seremonirom. Han mener de fleste av behovene til kirken kunne vært dekket med det. nummer for kirken, selv om den skal ligge inni kulturhuset. Her må alle formaliteter være på plass. Oddbjørn Eide ser ikke bort fra at lovverket kan bli endret etter hvert som flere får erfaring med slike løsninger: – Dagens krav til eierskap er ikke hogd i stein. Kanskje vil vi se mer fleksible løsninger litt fram i tid, selv om eierskapsreglene står uendret i den nye kirkeloven, sier han. Liten interesse fra andre brukere Når det gjelder brukere fra andre trossamfunn, har interessen uteblitt så langt: – Vi har ikke hatt henvendelser fra for eksempel de polske katolikkene i Stjørdal. Det henger nok dels sammen med at nabokommunene Levanger og Trondheim har egne, katolske menigheter. Samtidig er de hjertelig velkomne, og vi vet at for eksempel kirken på Støren brukes av katolikkene. Så langt møtes vi bare til den årlige, økumeniske gudstjenesten der også Misjonsforbundet deltar, sier Eide, som er ørlite spent på å få høre kirkeklokker midt i Stjørdal sentrum: – Kulturhuset får eget kirkeklokkerom på taket, så dette blir godt hørbart. For de fleste tror jeg det blir et velkomment innslag. På den andre siden ønsker vi ikke å sjenere noen. Jeg tror nok vi skal finne fram til en fornuftig bruk, sier han med et smil. temahefte-33