vi nå bort fra. Rektorene skal konsentrere seg om primæroppgavene, sa finansbyråd Liv Røssland (Frp) til Bergensavisen da reformen ble kjent. Teamene skal styrkes Ifølge fagbyråden vil ordningen føre til økt tilstedeværelse på skolene for vaktmestrene. Ettersom hver enkelt vaktmester altså inngår i et tverrfaglig team blir det også langt lettere å hente inn nødvendig spisskompetanse. Disse teamene dannes i tre grupper, eller «pooler», som omfatter flere bydeler for å sikre tilstrekkelig mange medlemmer. Et slikt -reformen lover godt! Konserntillitsvalgt for Fagforbundet i Bergen kommune, Jan Aksel Espedal, er i utgangspunktet svært positivt innstilt til byrådets omlegging av vaktmestertjenestene i Bergen. Dagens bestiller/utførermodell kom på plass og overtok fullstendig da de delvis selvstyrte bydelsadministrasjonene gradvis mistet makt og til sist ble lagt ned i 2004. – Det viste seg raskt at dette var en tungvint og utrolig byråkratisk arbeidsmåte, der mye av arbeidstiden gikk med til å fylle ut bestillinger, bekreftelser og rapporter i stedet for å gjøre jobbene, sukker Jan Aksel Espedal. Selv er han rørlegger av fag og startet i Bergen kommune i 1977. – Den gangen var det vaktmestre på alle skolene. Folkene bodde gjerne i egne vaktmesterleiligheter, de kjente byggene inn og ut og hadde en sterk følelse av «eierskap». Mange av vaktmestrene var sjømenn som hadde gått i land, nevenyttige allroundere med mye masse praktisk kunnskap om hvordan skolene skulle stelles med fra dag til dag. «Dag-til-dag»-oppgavene ble forsømt Litt etter litt forsvant denne tradisjonen, og etter team kan inneholde ansatte med inngående fagkunnskap innen bransjer som brannteknisk arbeid, tømrerfag, VVS og ikke minst ENØK/ventilasjonsteknikk. Det totale antallet vaktmestre i Bergen økes trolig ikke nevneverdig, men som en del av planen lover finansbyråd Liv Røssland at de ansatte skal gjennomgå kurs og etterutdanning for å styrke kompetansen ytterligere. På lengre sikt kan det bli aktuelt å innføre en tilsvarende ordning for andre kommunale bygg, som kulturbygg, idrettshaller og brannstasjoner. hvert som tjenestene og driftsorganioPtiMist: konserntillits- sasjonen ble splittet opp og omorganisert, fikk de som skulle gjøre jobbene stadig mindre lokalkunnskap. – Alle som eier et hus vet at man sparer mye i det lange løp på å ta småtingene etter hvert, ikke minst de tingene som er så små at mange ikke legger merke til at problemer oppstår. Ta for eksempel en enkel oppgave som å stake opp en tett takrenne før resultatet blir vanninntrengning, sopp og råte, sier Espedal. – Dessuten kom som regel bestillingene på klart definerte enkeltoppgaver. Det var ikke mulig å samtidig utføre andre oppdrag som burde vært løst, ikke uten masse papirarbeid og byråkrati. valgt for Fagforbundet i Bergen kommune, Jan aksel espedal, har håp om at det enorme vedlikeholdsetterslepet i Bergen kommune kan komme under kontroll når vaktmestertjenestene legges om. < KonKurranseutsetting 5 temahefte-34