FagLIg INNsPILL steinar Fuglevaag, pensjonsrådgiver i Fagforbundet Hva skjer med pensjon ved privatisering? Privatisering får ofte stor betydning for de ansattes pensjon. Men privatisering rammer også den offentlige arbeidsgiveren. Jeg skal nå vise noen av hovedforskjellene mellom offentlig og privat pensjon, inkludert AFP. Ofte har disse store konsekvenser for de ansatte, men konsekvensen er ulik for ulike aldersog yrkesgrupper. Når temaet privatisering kommer opp, vil ofte kommunen og de private tilbyderne snakke om to forhold: Kvalitet og pris. Det at det skal bli mye bedre kvalitet av at de samme ansatte passer de samme pasientene i de samme lokalene, men med logoen til en privat driver, er vanskelig å skjønne for meg! Mitt utgangspunkt er at det er de ansatte som gjennom billigere pensjon, dårligere lønnsog arbeidsvilkår gjør det mulig å tilby en lavere pris. Noe av denne lavere prisen kommer kommunen til gode i form av lavere utgifter til tjenestene, resten i form av fortjeneste for den private tilbyderen. I dag er rettighetene til å beholde og sikre pensjonsrettigheter verken sikret gjennom arbeidsmiljøloven eller forskriften om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det var derfor en viktig seier i årets kommuneforhandlinger at Fagforbundet fikk gjennomslag for et punkt som stadfester at kommunen skal synliggjøre hvilke konsekvenser konkurranseutsetting får for hver enkelt ansatt. Nå skal lokalpolitikere vite hvor mye de ansatte eventuelt taper i pensjon før de får konkurranseutsette jobben din. Hvis en kommune vurderer å sette arbeidsplasser ut på anbud eller privatisere en virksomhet, blir de nå pålagt å vise hvilke konsekvenser det får for de ansattes pensjon, før de fatter vedtak om privatisering. På kort sikt snakker vi ofte om tapene som enkeltpersoner får ved endring av pensjonsordning kort tid før pensjonsalder. Disse lar seg relativt lett beregnes og synliggjøres. Den mest kjente utfordringen her er kravet til ansiennitet for å få AFP i privat sektor. For å få AFP i privat sektor, må du ha vært ansatt i en AFPtilknyttet virksomhet i minst 7 av de 9 siste årene før du fyller 62 år. Har du allerede fylt 55 år på det tidspunktet virksomheten blir privatisert, vil du ikke oppfylle retten til AFP. Som ansatt vil du da både miste fleksibiliteten til en anstendig rettrett fra arbeidslivet og også tape en årlig, livsvarig utbetaling av AFP. Dette tapet kan for eksempel for en hjelpepleier dreie seg om beløp på 800.000 til 1.000.000 kroner! Det er et stort pensjonstap ut fra lønnsnivået. Hvem betaler da privatiseringens pris? Når en offentlig virksomhet inngår avtale med en privat tjenestetilbyder, overføres de fleste ansatte. I de økonomiske vurderingene av om tjenester skal konkurranseutsettes eller ikke, legges det ofte vekt på hvor mye billigere private kan levere. Som vist over, er den lavere prisen ofte direkte effekt av dårligere pensjonsordning. Men de pensjonsrettighetene som er opparbeidet før overføringen av ansatte, skal tidligere arbeidsgiver fortsatt betale premie for! Dette er den såkalte reguleringspremien, som utgjør nærmere halvparten av premien den offentlige arbeidsgiveren betaler. Det at den offentlige virksomheten i mange, mange år blir sittende igjen med disse kostnadene, må alltid være en selvsagt del av vurderingen av hvilke besparelser som kan oppnås med privatiseringen. Har det betydning for et anbud om tilbyder har en innskuddspensjon på 2 prosent eller offentlig tjenestepensjon? Ja, selvsagt! Det meste av offentlige tjenester krever mennesker. Mennesker trenger lønn, og pensjon er en funksjon av lønn. I renhold, pleie og omsorg, barnehager osv., er det aller meste av kostnadene lønn. Og om man da skal kalkulere inn i en minimumsordning på 2 prosent eller en offentlig tjenestepensjon på 20 prosent, har stor betydning for konkurranseevnen. 18 temahefte-34