INterNkursINg gIr beDre PLeIe – Hvordan har lønnsutviklingen vært for bussjåførene? – Etter hvert som vi ikke lenger var knyttet opp til fylkeskommunen, begynte vi å sakke akterut i lønnsutviklingen. Busselskapene ønsket å holde lønnsutgiftene lavest mulig, for å oppnå høy profitt og vinne anbud. Vi hadde et vanvittig press og jobbet masse overtid. Samtidig slet vi etter hvert med rekrutteringen til yrket og var underbemannet. Vi ønsket derfor å heve statusen til yrket. Vi krevde en landsomfattende bussbransjeavtale, ment å skape likest mulige lønninger og arbeidsvilkår. På den måten kunne ikke arbeidsgiverne konkurrere hverandre ut ved å tilby lavest mulig lønn for sjåførene, siden denne var lik over alt. Da måtte selskapene heller finne andre måter å effektivisere på, om de skulle vinne et prisanbud. I lønnsoppgjøret i 2004 ble bussjåførene og arbeidsgiverne enige om en slik landsomfattende tariffavtale, men to år etterpå var avtalen fremdeles ikke vi tok initiativ til en i havn. kampanje vi kalte Bussjåførene innså de måtte ta «ta vare på din egen helse». aktive grep for å tvinge den gjennom. Vi tok initiativet til en kampanje vi Denne betydde i praksis at vi kalte Ta vare på din egen helse. sa nei til å kjøre overtid. Denne betydde i praksis at vi sa nei Ove Solberg til å kjøre overtid. Samtlige fagforbund for busssjåfører stilte seg bak, noe som raskt betydde at busselskapene måtte innstille rutene sine. Kort tid etter aksepterte arbeidsgiverne å inngå en nasjonal bussbransjeavtale (i 2007). Det året lå bussjåførene lønnsmessig likt med industriarbeiderne. I påfølgende hovedoppgjør ble vi enige med arbeidsgiverne om at lønna skulle gjenspeile snittet til industriarbeiderne, et målbart tall. Men i mellomoppgjørene sakket sjåførene likevel stadig mer etter industriarbeiderne, som i motsetning til bussarbeiderne fikk lokale oppgjør på toppen av de sentrale tilleggene. I 2012 fikk sjåførene gjennomslag for en reguleringsbestemmelse som ga dem tre kroner ekstra i mellomoppgjør. Det betyr at vi i dag mottar 94 prosent av lønna i industrien, noe som utløste et lavtlønnstillegg i lønnsoppgjøret i 2012. – Foregår det en liberalisering av bussbransjen? – EUs nye kollektivforordning, som ble gjennomført i norsk rett i 2010, styrker presset mot konkurranseutsetting i bransjen. Her blir anbud gjort til hovedregelen for kollektivtransport med offentlige tilskudd. Ifølge direktivet skal all offentlig kollektivtrafikk som det offentlige ikke drifter på egen hånd, konkurranseutsettes, selv om det offentlige eier det. Det samme gjelder dersom det offentlige deltar i en anbudskonkurranse med den aktuelle tjenesten et annet sted. At Drammen kommune finansierer busstjenestene, hjelper altså ikke, så lenge det ikke er Drammen kommune, men NSB som drifter dem. På den andre siden, om en kommune eller fylkeskommune selv vil eie, drive og ansette sjåførene, trenger de ikke legge ut tjenestene på anbud. De kan også ta tilbake, rekommunalisere, busstjenester de tidligere har konkurranseutsatt. – Hva har skjedd med pensjonene deres? – I Drammen og omegn Busslinjer hadde sjåførene mange gode ordninger, blant annet en ytelsesbasert pensjonsordning. Men Nettbussledelsen mislikte pensjonsordningene, som de mente betydde at Nettbuss tapte anbud, siden lønnsutgiftene var 1214 prosent høyere enn ellers i selskapet. Nettbuss fjernet derfor denne pensjonsavtalen for de nyansatte, som måtte ta til takke med en dårligere, innskuddsbasert pensjon. I tillegg opprettet Nettbuss selskapet Nettbuss Sør, som inkluderte de ansatte som satt på den gamle pensjonsordningen. På den måten kunne Nettbuss delta i anbud med det nye selskapet, som betalte ut mindre i pensjon. Senere tvang Nettussledelsen oss til å inngå en dårligere og mer risikofylt innskuddspensjon i stedet for den ytelsesbaserte vi hadde. På toppen av det hele inkluderer pensjonssystemet en karanteneordning på sju år. Denne innebar at personer som var 55 eller eldre ikke får lov å ta ut avtalefestet pensjon når de blir 62, noe som gjelder 20–30 personer hos oss, som ikke får tatt ut AFP. De føler det er urettferdig at de har betalt inn til en ordning, som de ikke får noen penger ut av. Nå har Nettbuss laget sin egen pensjonskasse, siden ingen forsikringsselskaper er interesserte, og vi har ingen garanti for at de har kompetanse til å gjøre jobben. Regner de riktig? Får de med seg alle fripolisene til hver enkelt person? Har de forstått reglene? Investerer de pengene på en fornuftig måte? Og ikke minst, hvem henvender jeg meg til når jeg lurer på noe? All denne usikkerheten skyldes anbudssystemet. Er det noe rart vi ikke akkurat jubler? 28 temahefte-34