VOkseNOppLærINg gIr fagbreV Aldri for sent å bli en god fagarbeider uTsikT TiL FAgbreV: Ann beate Øen (fra v.), inger Hilde johansen, Frida kildalen, Lillian simensen bekkevold, Monica Lunde, Anne stegane (opus), Lise koxvig berger (opus), Fredrik ottestad, kenneth skårholen og prosjektleder Lucie Furulund på omvisning hos omsorgssenteret Hospice sangen på Hamar. De har jobbet litt, jobbet mye, jobbet helt og jobbet halvt. Nå har de fått papirer på at de er fagarbeidere gjennom fagopplæring på arbeidsplassen. – Gjett om vi er fornøyd, er omkvedet. Tekst og foto: ROLF W. PETTERSEN I et bofellesskap for multifunksjonshemmede i Løten sitter assistent Bjørg Elisabeth Hoel med sommerfugler i magen. «Gardskjerringa fra Tangen» skal opp til fagprøven i april og er ikke så rent lite spent. Det er et langt sprang fra samlebåndet hos Bama, som hun forlot for ti år siden, og til å bevise at hun duger som helsefagarbeider. Avdelingsleder Bjørn Kjenstad er ikke i tvil. Han har sett over år hvordan Bjørg Elisabeth har tatt til seg kunnskap og tilpasset seg det krevende arbeidet med beboerne i Bofellesskapene Sykehusveien. – Verdens tøffeste jobb, kaller han det og er derfor mer enn middels opptatt av at de ansatte skal få faglig påfyll. Månedlig hentes det inn eksterne veiledere som kurser de ansatte i for eksempel demens og diabetes. Rynket på nesa over utfordring For å få fullverdig fagopplæring, må Bjørg Elisabeth Hoel også ta turen over veien og jobbe på sykehjemmet. Tidlig i prosjektfasen var det flere av kandidatene som rynket på nesa over å måtte forlate det kjente og trygge i Bofellesskapene, men Bjørg har i dag ingen problemer med å se nytten i å utvide sine kunnskaper hos naboen: – Vi har flere beboere som er i aldersgruppen 60+, og da er kunnskap om for eksempel liggesår absolutt nyttig her hos oss. 8 temahefte-35