VeILeDer fOr kOLLegeNe
oppe i en vanskelig situasjon og trenger råd, er det
alltid en kollega der som vedkommende kan ta tak i
og få hjelp fra. Vi er nok mindre flinke til å rydde
faste tider til dette, og sette oss ned og si at nå er det
veiledning vi driver med.
Sovende godkjenningsordning
Fagforbundet har en egen godkjenningsordning for
veiledere. Den ble opprettet i 1999, men det siste
året har det ikke vært noen søkere til den. Nå ønsker
styret i Seksjon helse og sosial å blåse liv i ordningen
igjen. De har vedtatt å gjennomføre et prøveprosjekt
med et kull av veiledere fra Oslo og Akershus.
– Vi mener det er viktig i en travel hverdag å ha
fokus på den faglige kvaliteten, og tror at veilederordningen
kan bidra til det, sier seksjonsleder
Raymond Turøy. – Veiledningsordningen gjør at
arbeidsplassene får tilgang på en ressurs som kan
være til hjelp for dem som jobber der, og i neste
instans øke kvaliteten på tjenesten.
Turøy mener det er viktig å få kollegaveiledning
satt inn i et system ute på arbeidsplassene. Det holder
ikke med en godkjent veileder hvis vedkommende
ikke har tid og rom for å drive veiledning.
For lite systematisk veiledning
Tangen barneinstitusjon er nok ikke alene om å
mangle faste rammer for kollegaveiledning. Are
Skoglund, som er psykolog og veileder i Barne- og
familieetaten, ser lite systematisk kollegaveiledning
når han reiser rundt på institusjonene. Men behovet
for veiledning er stort, mener han.
– Miljøterapeutene trenger faglig påfyll og stadig
bevisstgjøring omkring metodene som brukes.
Kollegaveiledning er dessverre noe jeg ser veldig lite
til, men det ville vært et fint supplement til den veiledningen
jeg gir, sier Skoglund.
– Kvaliteten på det arbeidet som gjøres med barna
og ungdommene, er helt avhengig av en levende faglig
debatt og stadig påfyll av kunnskap, fortsetter han.
Kollegaveiledning fortjener en langt større plass i
arbeidsdagen til mange helse- og sosialarbeidere,
mener Lars Gunnar Lingås. Han er førsteamanuensis
ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, der han
underviser i veiledning og profesjonsetikk for lærer-
og førskolelærerstudenter. Han mener at kollegaveiledning
bør settes i system, og at veiledere ute i
institusjonene bør ha kollegaveiledning som en del
av sin stilling.
Etisk vanskelige situasjoner
– Dette er særlig viktig for arbeidstakere som har
påFYLL: psykolog Are skoglund mener det er viktig med god
veiledning, også fra kolleger.
etisk utfordrende arbeidsoppgaver. Bruk av tvang,
terminalpleie og konflikthåndtering setter arbeidstakere
i etisk og følelsesmessig vanskelige situasjoner.
Da er det helt klart bruk for medarbeidere som
veileder hverandre. Både for at arbeidstakeren skal
orke å stå i situasjonen, og for å sikre at kvaliteten på
tjenesten blir best mulig, sier Lingås.
– Men holder det ikke at kolleger ber hverandre om råd når
de trenger det?
– Jeg håper virkelig at kolleger ber hverandre om
råd i hverdagen, noe annet vil være veldig trist. Men
poenget med å få det formalisert er at det blir tid og
rom til å gjøre det på en systematisk måte. I hardt
pressede arbeidssituasjoner hvor det er mange oppgaver
og få ressurser, er det dessverre slik at mange
bare hangler seg gjennom vanskelige arbeidssituasjoner
i stedet for å ta seg tid til å stoppe opp og
stille spørsmål ved om de har den rette kompetansen.
En systematisert, rettighetsfestet veiledertjeneste vil
være en anerkjennelses av hvor viktig dette er. Det er
noe annet enn å stjele til seg tid til å prate med en
kollega når man er frustert eller usikker.
– Hvorfor anbefaler
du kollegaveiledning?
raymond Turøy, leder i
Fagforbundet, seksjon
helse og sosial:
For å orke å stå i vanskelige
situasjoner på jobben,
trenger vi veiledning fra
kolleger. Det kan lett bli
borte i en travel hverdag
hvis det ikke er satt i
system.
Are skoglund, veileder i
barne- og familieetaten:
Miljøterapeuter og andre
som jobber direkte med
barn og ungdom i etaten
vår, trenger både faglig
påfyll og bevisstgjøring.
Kollegaveiledning er et
godt verktøy for å få det til.
Lars gunnar Lingås,
førsteamanuensis ved
Høgskolen i buskerud og
Vestfold:
Arbeidstakere som jobber
med vanskelige etiske
problemstillinger som
tvangsbruk, terminalpleie
og konflikter, trenger
kolleger de kan diskutere
fag med. Det er bra både
for arbeidstakeren og for
brukeren, fordi kvaliteten
blir bedre.
temahefte-35