VeILeDer fOr kOLLegeNe oppe i en vanskelig situasjon og trenger råd, er det alltid en kollega der som vedkommende kan ta tak i og få hjelp fra. Vi er nok mindre flinke til å rydde faste tider til dette, og sette oss ned og si at nå er det veiledning vi driver med. Sovende godkjenningsordning Fagforbundet har en egen godkjenningsordning for veiledere. Den ble opprettet i 1999, men det siste året har det ikke vært noen søkere til den. Nå ønsker styret i Seksjon helse og sosial å blåse liv i ordningen igjen. De har vedtatt å gjennomføre et prøveprosjekt med et kull av veiledere fra Oslo og Akershus. – Vi mener det er viktig i en travel hverdag å ha fokus på den faglige kvaliteten, og tror at veilederordningen kan bidra til det, sier seksjonsleder Raymond Turøy. – Veiledningsordningen gjør at arbeidsplassene får tilgang på en ressurs som kan være til hjelp for dem som jobber der, og i neste instans øke kvaliteten på tjenesten. Turøy mener det er viktig å få kollegaveiledning satt inn i et system ute på arbeidsplassene. Det holder ikke med en godkjent veileder hvis vedkommende ikke har tid og rom for å drive veiledning. For lite systematisk veiledning Tangen barneinstitusjon er nok ikke alene om å mangle faste rammer for kollegaveiledning. Are Skoglund, som er psykolog og veileder i Barne- og familieetaten, ser lite systematisk kollegaveiledning når han reiser rundt på institusjonene. Men behovet for veiledning er stort, mener han. – Miljøterapeutene trenger faglig påfyll og stadig bevisstgjøring omkring metodene som brukes. Kollegaveiledning er dessverre noe jeg ser veldig lite til, men det ville vært et fint supplement til den veiledningen jeg gir, sier Skoglund. – Kvaliteten på det arbeidet som gjøres med barna og ungdommene, er helt avhengig av en levende faglig debatt og stadig påfyll av kunnskap, fortsetter han. Kollegaveiledning fortjener en langt større plass i arbeidsdagen til mange helse- og sosialarbeidere, mener Lars Gunnar Lingås. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, der han underviser i veiledning og profesjonsetikk for lærer- og førskolelærerstudenter. Han mener at kollegaveiledning bør settes i system, og at veiledere ute i institusjonene bør ha kollegaveiledning som en del av sin stilling. Etisk vanskelige situasjoner – Dette er særlig viktig for arbeidstakere som har påFYLL: psykolog Are skoglund mener det er viktig med god veiledning, også fra kolleger. etisk utfordrende arbeidsoppgaver. Bruk av tvang, terminalpleie og konflikthåndtering setter arbeidstakere i etisk og følelsesmessig vanskelige situasjoner. Da er det helt klart bruk for medarbeidere som veileder hverandre. Både for at arbeidstakeren skal orke å stå i situasjonen, og for å sikre at kvaliteten på tjenesten blir best mulig, sier Lingås. – Men holder det ikke at kolleger ber hverandre om råd når de trenger det? – Jeg håper virkelig at kolleger ber hverandre om råd i hverdagen, noe annet vil være veldig trist. Men poenget med å få det formalisert er at det blir tid og rom til å gjøre det på en systematisk måte. I hardt pressede arbeidssituasjoner hvor det er mange oppgaver og få ressurser, er det dessverre slik at mange bare hangler seg gjennom vanskelige arbeidssituasjoner i stedet for å ta seg tid til å stoppe opp og stille spørsmål ved om de har den rette kompetansen. En systematisert, rettighetsfestet veiledertjeneste vil være en anerkjennelses av hvor viktig dette er. Det er noe annet enn å stjele til seg tid til å prate med en kollega når man er frustert eller usikker. – Hvorfor anbefaler du kollegaveiledning? raymond Turøy, leder i Fagforbundet, seksjon helse og sosial: For å orke å stå i vanskelige situasjoner på jobben, trenger vi veiledning fra kolleger. Det kan lett bli borte i en travel hverdag hvis det ikke er satt i system. Are skoglund, veileder i barne- og familieetaten: Miljøterapeuter og andre som jobber direkte med barn og ungdom i etaten vår, trenger både faglig påfyll og bevisstgjøring. Kollegaveiledning er et godt verktøy for å få det til. Lars gunnar Lingås, førsteamanuensis ved Høgskolen i buskerud og Vestfold: Arbeidstakere som jobber med vanskelige etiske problemstillinger som tvangsbruk, terminalpleie og konflikter, trenger kolleger de kan diskutere fag med. Det er bra både for arbeidstakeren og for brukeren, fordi kvaliteten blir bedre. temahefte-35