fagLIg INNspILL kristine Hansen, rådgiver i sektorpolitisk enhet i Fagforbundet. Arbeidsplassen som læringsarena Mennesker lærer hele livet, og store deler av de aktivitetene vi kaller livslang læring, foregår på arbeidsplassen. Det gjelder alle typer læring: uformell, ikkeformell og formell utdanning. På arbeidsplassen lærer vi ikke minst mye av hverandre. I et omskiftelig arbeidsliv får arbeidstakere stadig nye oppgaver, og de finner løsninger ved å kombinere de ferdighetene, kunnskapene og den generelle kompetansen de har samlet sett. Dessverre verdsetter ikke alle arbeidsgivere den totale kompetansen blant de ansatte høyt nok. De er ikke alltid bevisst at de ansatte besitter så mye kompetanse som de faktisk gjør. Heldigvis gjelder ikke dette alle. For eksempel viser forskning fra kommunal sektor at flere ledere trekker fram ikke bare de ansattes formelle kompetanse, men nettopp den erfaringsbaserte kompetansen som viktig. De ansatte kan yrkene sine svært godt og er interessert i faglig oppdatering og ajourhold. Arbeidsplassbaserte videreutdanningstilbud er blitt mer og mer vanlig. Det vil si at utdanning tas i kombinasjon med det å stå i arbeid, etter avtale med arbeidsgiver. Dette er mulig både for videregående opplæring, for å ta fagskole og for å ta høyere utdanning. Arbeidsplassen er praksisarena for flere utdanninger, for eksempel for dem som skal bli barnehagelærere og sykepleiere. Dessuten har selvfølgelig arbeidsplassene en viktig rolle å spille som lærevirksomhet. For alle ansatte er det viktig at arbeidsplassen har et godt system for kompetanseutvikling, og at muligheter for etter- og videreutdanning er godt kjent. De ansatte og de tillitsvalgte skal rutinemessig ha mulighet til å medvirke i arbeidet for dette. Alle virksomheter må ha kompetanseplaner. Når kompetanseplaner utvikles, gjennomføres og evalueres, skal det være en selvfølge at de ansatte og de tillitsvalgte er inkludert i arbeidet. Det er en del nasjonalt initierte tiltak med bevilgninger over statsbudsjettet som arbeidsgivere kan ta i bruk for å legge til rette for læring i arbeidslivet. I helsesektoren er Kompetanseløftet 2015 godt kjent, og det samme er aksjonen Bli helsefagarbeider. Mange arbeidsgivere legger til rette for at ansatte som er såkalt ufaglærte, kan ta fagbrev mens de står i jobb. Det er god grunn til å nevne et prosjekt i fem fylker som handler om å skape gode modeller for det å ta fagbrev mens du står i arbeid. Hedmark, Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland og Vestfold ble valgt ut til å delta. Prosjektets tittel er Fagbrev på jobb, og det prøves ut opplæringsmodeller i tilknytning til arbeidsplassen. Opplæringen skal tilpasses den enkelte, blant annet på bakgrunn av realkompetansevurdering. Opplæringsmodellene skal videreføres i fylkeskommunene etter at forsøksperioden er over. I første omgang var det helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget som var målet for prosjektet, men dette skal utvides til å gjelde flere fag. Det er uttrykt et ønske fra myndighetene om at modellene som velges for opplæringa, skal kunne videreføres og overføres til flere fylker. Norge trenger flere fagarbeidere i framtida, og det er da viktig at arbeidsgivere ser den gode muligheten som ligger i å satse på de ansatte gjennom å utvikle, bygge på og anerkjenne den kompetansen de ansatte har. Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, Vox, forvalter programmet Basiskompetanse i arbeidslivet. Dette programmet har blitt svært populært og tilbyr arbeidsrelaterte kurs som trener ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er ingen opptakskriterier til kursene, og både virksomheter og organisasjoner kan søke om midler. Søknadsfrist for 2015 blir mest sannsynlig i november, avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet. Vox forvalter også et nasjonalt prosjekt med mål om å redusere ufrivillig deltid kombinert med det å sikre kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Gode eksempler kan hentes fra disse prosjektene. Ett slikt er Skien kommune som ut fra 18 temahefte-35