Læring på jobben 28 eTTerUTDaNNINgeN kLINIsk fagsTIge mener Anfinnsen Ramsland. Hun håper Fagforbundet kan forhandle lokalt på hennes og andre med- lemmers vegne. – Jeg vet at Sykepleierfor- bundet har forhandlet seg fram til et lønnstillegg på 30.000 kroner etter tilsvarende utdan- ning for sine medlemmer. Det gjaldt ikke meg, og det oppleves urettferdig at ikke tilsvarende kompetanse gir lik lønn. Samtidig er det ingen tvil om at etterutdanningen og full- føringen av klinisk fagstige har svart seg for Anfinnsen Ramsland faglig og personlig. Fagforbundets fagstige er et bidrag for å få dokumentert kunnskap, og dette kan benyttes som grunnlag for lønnskrav i lokale forhandlinger. På randen av selvmord I dag kan Melissa Anfinnsen Ramsland kalle seg klinisk vernepleier med spesialisering innenfor psykisk helsearbeid. Hun jobber i Akutt ambulant ungdomsteam på Stavanger universitetssykehus, et nytt behandlingstilbud til pasienter mellom 13 og 18 år i akutt psykisk krise. – Vi skal i størst mulig grad ut i felten og møte pasientene der de befinner seg, for eksempel hjemme eller på skolen. Vi lager avtaler med ungdom, familien eller andre samarbeidspartnere, og tilbyr deretter kortvarig oppfølging og behandling på ung- dommens hjemmearena. Anfinnsen Ramslands jobb er å vurdere og behandle mennesker i mental ubalanse, enkelte ganger på randen av sammenbrudd. Det krever høy kompetanse. Blitt mer faglig reflektert – Hva har den kliniske fagstigen gitt deg? – Alle de tre videreutdanningene har gitt meg spesialisering i det jeg alltid har jobbet med som vernepleier: miljøterapi og psykisk helsearbeid. Jeg er blitt mer faglig reflektert og tryggere i mitt daglige virke. Samtidig merker jeg økte forventninger, både til meg selv og fra andre. De ulike etterutdanningene hennes utgjør trinn på den kliniske fagstigen. Til sammen tilsvarer ikke fagstigen en mastergrad, men Anfinnsen Ramsland ville fått godkjent 30–45 vekttall hvis hun valgte å begynne på en mastergrad relatert til psykisk helsearbeid. Jobbet parallelt Melissa Anfinnsen Ramsland tok videreutdan- ningene sine på deltid mens hun jobbet mer eller mindre parallelt. 35-åringen legger ikke skjul på at det var et hardt løp. – Dette hadde neppe gått hvis jeg hadde hatt barn. Men hvis du belager deg på å ta fagstigen over tid, er det absolutt mulig. Det som kan være utfordrende, er å få alle veiledningstimene som kreves. Særlig hvis du må betale for dem. Stavanger universitetssykehus betalte deler av videreutdanningene hennes. Resten betalte hun selv. I perioder pendlet hun til Stord og bodde på hotell for å fullføre alle kursene. Selv om hun mangler lønnsøkningen, mener hun arbeidet med den kliniske fagstigen har vært verd strevet. Og hun har gjort seg erfaringer hun gjerne deler med andre. Anfinnsen Ramsland har flere råd til arbeidssøkere i en ansettelsesprosess. – Du bør forhandle deg fram til vilkår for etter- utdanning og klinisk spesialisering allerede ved anset- telsen. Særlig muligheten for veiledningstimer er viktig å få på plass. Det vil du få igjen for senere. Som framtidig arbeidssøker og i jobbskifte er det dessuten en stor fordel med videreutdanning, det gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Stadig nye dører åpner segsomforblirstengthvisdubarehargrunnutdanning, mener Melissa Anfinnsen Ramsland. fagforbundets kliniske fagstige • Skal gi inspirasjon til faglig utvikling og for- dypning for den enkelte arbeidstaker, og bidra til et faglig stimulerende miljø på arbeidsplassen. Praktisk og teoretisk kompetanse opparbeidet i yrkeslivet formaliseres. • Opptakskrav: Medlem av Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Seksjonen har ansvar for å god- kjenne søkerne ut fra fagstigenes fastlagte kriterier og krav. • Fagstigen har fire nivåer, der det fjerde trinnet leder fram til godkjenning som faglig spesialist eller klinisk spesialist. På dette nivået har den enkelte arbeidstaker opparbeidet svært god kompetanse innenfor sitt fagområde, og bidrar selv med under- visning og veiledning. • Det kreves minst tre års fulltids yrkespraksis for å søke godkjenning om fagstige på de to første trinnene. For godkjenning på trinn 3, kreves fire års yrkespraksis, medregnet tid til videreutdanning. For godkjenning på trinn 4, kreves fem års fulltids yrkeserfaring, medregnet tid til videreutdanning. • Veiledningskrav: 40 timer på nivå 1, 70 timer på nivå 2, 100 timer på nivå 3 og 130 timer på nivå 4, hvorav 30 timer skal være søkers veiledning av andre. Les mer på www.fagforbundet.no/shs på pLAss: en egen «utrykningsbil» hører til Akutt ambulant ungdomsteam vedstavanger universitetssykehus. Melissa Anfinnsen ramsland har som jobb å rykkeut til pasientene der de bor og oppholder seg. 28 eTTerUTDaNNINgeN kLINIsk fagsTIge mener Anfinnsen Ramsland. Hun håper Fagforbundet kan forhandle lokalt på hennes og andre med- lemmers vegne. – Jeg vet at Sykepleierfor- bundet har forhandlet seg fram til et lønnstillegg på 30.000 kroner etter tilsvarende utdan- ning for sine medlemmer. Det gjaldt ikke meg, og det oppleves urettferdig at ikke tilsvarende kompetanse gir lik lønn. Samtidig er det ingen tvil om at etterutdanningen og full- føringen av klinisk fagstige har svart seg for Anfinnsen Ramsland faglig og personlig. Fagforbundets fagstige er et bidrag for å få dokumentert kunnskap, og dette kan benyttes som grunnlag for lønnskrav i lokale forhandlinger. På randen av selvmord I dag kan Melissa Anfinnsen Ramsland kalle seg klinisk vernepleier med spesialisering innenfor psykisk helsearbeid. Hun jobber i Akutt ambulant ungdomsteam på Stavanger universitetssykehus, et nytt behandlingstilbud til pasienter mellom 13 og 18 år i akutt psykisk krise. – Vi skal i størst mulig grad ut i felten og møte pasientene der de befinner seg, for eksempel hjemme eller på skolen. Vi lager avtaler med ungdom, familien eller andre samarbeidspartnere, og tilbyr deretter kortvarig oppfølging og behandling på ung- dommens hjemmearena. Anfinnsen Ramslands jobb er å vurdere og behandle mennesker i mental ubalanse, enkelte ganger på randen av sammenbrudd. Det krever høy kompetanse. Blitt mer faglig reflektert – Hva har den kliniske fagstigen gitt deg? – Alle de tre videreutdanningene har gitt meg spesialisering i det jeg alltid har jobbet med som vernepleier: miljøterapi og psykisk helsearbeid. Jeg er blitt mer faglig reflektert og tryggere i mitt daglige virke. Samtidig merker jeg økte forventninger, både til meg selv og fra andre. De ulike etterutdanningene hennes utgjør trinn på den kliniske fagstigen. Til sammen tilsvarer ikke fagstigen en mastergrad, men Anfinnsen Ramsland ville fått godkjent 30–45 vekttall hvis hun valgte å begynne på en mastergrad relatert til psykisk helsearbeid. Jobbet parallelt Melissa Anfinnsen Ramsland tok videreutdan- ningene sine på deltid mens hun jobbet mer eller mindre parallelt. 35-åringen legger ikke skjul på at det var et hardt løp. – Dette hadde neppe gått hvis jeg hadde hatt barn. Men hvis du belager deg på å ta fagstigen over tid, er det absolutt mulig. Det som kan være utfordrende, er å få alle veiledningstimene som kreves. Særlig hvis du må betale for dem. Stavanger universitetssykehus betalte deler av videreutdanningene hennes. Resten betalte hun selv. I perioder pendlet hun til Stord og bodde på hotell for å fullføre alle kursene. Selv om hun mangler lønnsøkningen, mener hun arbeidet med den kliniske fagstigen har vært verd strevet. Og hun har gjort seg erfaringer hun gjerne deler med andre. Anfinnsen Ramsland har flere råd til arbeidssøkere i en ansettelsesprosess. – Du bør forhandle deg fram til vilkår for etter- utdanning og klinisk spesialisering allerede ved anset- telsen. Særlig muligheten for veiledningstimer er viktig å få på plass. Det vil du få igjen for senere. Som framtidig arbeidssøker og i jobbskifte er det dessuten en stor fordel med videreutdanning, det gjør deg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Stadig nye dører åpner segsomforblirstengthvisdubarehargrunnutdanning, mener Melissa Anfinnsen Ramsland. fagforbundets kliniske fagstige • Skal gi inspirasjon til faglig utvikling og for- dypning for den enkelte arbeidstaker, og bidra til et faglig stimulerende miljø på arbeidsplassen. Praktisk og teoretisk kompetanse opparbeidet i yrkeslivet formaliseres. • Opptakskrav: Medlem av Fagforbundet, Seksjon helse og sosial. Seksjonen har ansvar for å god- kjenne søkerne ut fra fagstigenes fastlagte kriterier og krav. • Fagstigen har fire nivåer, der det fjerde trinnet leder fram til godkjenning som faglig spesialist eller klinisk spesialist. På dette nivået har den enkelte arbeidstaker opparbeidet svært god kompetanse innenfor sitt fagområde, og bidrar selv med under- visning og veiledning. • Det kreves minst tre års fulltids yrkespraksis for å søke godkjenning om fagstige på de to første trinnene. For godkjenning på trinn 3, kreves fire års yrkespraksis, medregnet tid til videreutdanning. For godkjenning på trinn 4, kreves fem års fulltids yrkeserfaring, medregnet tid til videreutdanning. • Veiledningskrav: 40 timer på nivå 1, 70 timer på nivå 2, 100 timer på nivå 3 og 130 timer på nivå 4, hvorav 30 timer skal være søkers veiledning av andre. Les mer på www.fagforbundet.no/shs på pLAss: en egen «utrykningsbil» hører til Akutt ambulant ungdomsteam vedstavanger universitetssykehus. Melissa Anfinnsen ramsland har som jobb å rykkeut til pasientene der de bor og oppholder seg. temahefte-35