LeDer norske kommuner er digitale og nyskapende Enkelte politiske miljøer liker å spre myten om at det offentlige er bakpå, sidrumpa og ineffektiv. Men skjeler vi til den raskest voksende teknologien i dag, informasjonsteknologien, og bruken av denne i kommunene, stemmer bildet dårlig. Norske kommuner har de siste årene blitt svært avanserte brukere av digitale hjelpemidler. Ikke bare er de allroundere og bruker digital teknologi på mange ulike felter. De er også nyskapende,og utvikler eller tilpasser et utall av tjenester, rutiner og informasjonskanaler til beste for innbyggerne og ansatte. Kommunene skal holde seg med en hel park av datamaskiner og utstyre disse med software. Maskinene må utrustes med brannmurer som holder ytre fiender ute og vennlig programvare i god funksjon inne. Dataene skal lagres på servere og i skyer. Ingenting må bli borte eller falle i gale hender. Kommunens innbyggere skal være godt informert via nettsider og Facebook. Kommunikasjonen internt og eksternt via mail, chat eller diverse debattråder på publiserte materiell, må fungere knirkefritt. Skoler og andre arbeidsplasser forventer et velfungerende bredbånd. Så ligger også norske ungdomsskoleelever på andreplass i digitale ferdigheter, ifølge International Computer and Information Literacy Study. I tillegg kommer en hel armada av tjenester som kommunene holder i gang og utvikler, som elektroniske skjemaer, varsler og saksbehandling, digital byggesaksbehandling, åpne offentlige journaler og korrespondanse, elektroniske arkiver, geodata og kart på nett. På toppen av det hele skal folkevalgte politikere ustyres med iPader som skal oppdateres med programvare og fylles med saksdokumenter og referater fra saksbehandling og kommunestyremøter. Kanskje kan innbyggerne også se kommunestyremøtene direkte via streaming. Kommuneforvaltningen er absolutt nær målet om å ha nettbaserte tjenester som viktigste kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Det er til å bli imponert av. Norske kommuner ligger i teten når det gjelder informasjonsteknologi, og står slett ikke tilbake for det private næringslivet, som i økende grad kan lene seg på en velfungerende offentlig infrastruktur. I temaheftet viser vi at den lille kommunen Austrheim i Hordaland klarer å vise vei og være digitalt ledende. Men det forutsetter kanskje et tett (interkommunalt) samarbeid med andre kommuner, siden datautvikling krever både penger og arbeidskraft. Regjeringen ønsker at flere kommuner skal slå seg sammen. Den digitale prislappen på slike sammenslåinger kan bli høy, fastslår Elin Wikmark Darell, ITlederen i Værnes regionsamarbeidet. Informasjonsteknologi er blitt hverdagen til kommunearbeidere, være det seg helsearbeiderne som rapporterer i Gerica eller som GPSsporer eldre pasienter med demens. Temaheftet gir et innblikk i datahverdagen i norske kommuner. God lesning. kirsti knuDsen ansvarlig redaktør digitale kommuner 3 temahefte-36