digitale kommuner 6
eN DIgItaLIsert kOmmuNe
Behovet for raskere datalinjer utløste opprinnelig
ITsamarbeidet
mellom nordhordlandskommunene
tidlig på 2000tallet.
Og da fiberkablene først var på
plass, blesamarbeidet raskt utdypet. Interkommunale
IKTTenester
Nordhordland (IKTNH) ble formelt
etablert i 2009, og fram til årsskiftet 2013–2014 var
prosjektet i en oppstartfase. De 15–16 årsverkene
jobbet primært med planlegging, innkjøp og
installasjon.
– Kommunene hadde vidt forskjellige serverløsninger
og administrative systemer, og mye av dette
var modent for utskifting. Men en full oppgradering
av ITsystemene
på alle nivåer i en kommune er en
enorm oppgave. Trolig er det umulig for enheter
med færre enn 40.000–50.000 innbyggere å makte
dette alene, sier IKTleder
i IKTNH, Thomas
RønnAar.
Tøff tid og stor endringsvilje
Nå er utrangert utstyr og gamle programmer borte
for godt. Kommunene har fått identiske datasystemer
og programvareløsninger, drevet fra en felles server–
De ansatte er nøkkelen
Mye kan gå galt nå når ni kommuner skal samarbeide om enorme
investeringer. Da må politikere og ansatte være enige om målet.
Tekst: JAN HANCHEN MICHELSEN
oppleve at de felles kommunale datatjenestene
munner ut i kunderettede
informasjonssystemer, enten det er snakk
om byggesaker, arealplansaker, oversikt
over renovasjonstjenester eller noe så
enkelt som å sjekke den lokale kulturkalenderen
for å «se hva som skjer»:
– Dette siste er allerede en veletablert
tjeneste, men vi kan nok bli flinkere til å
informere innbyggerne om de digitale
tilbudene, sier Helge Dyrkolbotn. – Vi
har derfor startet spørreundersøkelser
for å finne ut hva brukerne selv ønsker.
Uansett må hjemmesidene være gode
nok til at folk flest selv både finner
korrekt informasjon og klarer å utføre
nødvendige oppgaver. Vi glemmer
heller ikke dem som ikke vil eller ikke
kan bruke nettløsningene. De skal få
god hjelp på servicekontoret vårt, der
har vi svært dyktige medarbeidere
som har lært seg alle de tekniske
løsningene.
Og mens utviklingen går sin gang,
dukker det opp overraskende muligheter: I forbindelse
med et vannledningsbrudd meldte kundene
inn lokale situasjonsrapporter via Facebook. Dette
gjorde det mye lettere å finne feilen. Men ennå er det
mye ugjort arbeid og ennå er ikke rasjonaliseringsgevinstene
hentet ut i Austrheim.
Arbeidet fortsetter:
– God planlegging og godt samarbeid er eneste
mulighet for å unngå dyre dobbeltløsninger og tungrodde
systemer, sier varaordfører Dyrkolbotn.
utkantkommune:austrheimsatserpågodeit-tjenestersometvirkemiddel
foråtiltrekkesegnyearbeidsplasseroginnflyttere.Bildetvisermonumentetpå
Vardetangen,norgesvestligstefastlandspunkt.Foto:3s/WikimediaCommons
6
eN DIgItaLIsert kOmmuNe
Behovet for raskere datalinjer utløste opprinnelig
ITsamarbeidet
mellom nordhordlandskommunene
tidlig på 2000tallet.
Og da fiberkablene først var på
plass, blesamarbeidet raskt utdypet. Interkommunale
IKTTenester
Nordhordland (IKTNH) ble formelt
etablert i 2009, og fram til årsskiftet 2013–2014 var
prosjektet i en oppstartfase. De 15–16 årsverkene
jobbet primært med planlegging, innkjøp og
installasjon.
– Kommunene hadde vidt forskjellige serverløsninger
og administrative systemer, og mye av dette
var modent for utskifting. Men en full oppgradering
av ITsystemene
på alle nivåer i en kommune er en
enorm oppgave. Trolig er det umulig for enheter
med færre enn 40.000–50.000 innbyggere å makte
dette alene, sier IKTleder
i IKTNH, Thomas
RønnAar.
Tøff tid og stor endringsvilje
Nå er utrangert utstyr og gamle programmer borte
for godt. Kommunene har fått identiske datasystemer
og programvareløsninger, drevet fra en felles server–
De ansatte er nøkkelen
Mye kan gå galt nå når ni kommuner skal samarbeide om enorme
investeringer. Da må politikere og ansatte være enige om målet.
Tekst: JAN HANCHEN MICHELSEN
oppleve at de felles kommunale datatjenestene
munner ut i kunderettede
informasjonssystemer, enten det er snakk
om byggesaker, arealplansaker, oversikt
over renovasjonstjenester eller noe så
enkelt som å sjekke den lokale kulturkalenderen
for å «se hva som skjer»:
– Dette siste er allerede en veletablert
tjeneste, men vi kan nok bli flinkere til å
informere innbyggerne om de digitale
tilbudene, sier Helge Dyrkolbotn. – Vi
har derfor startet spørreundersøkelser
for å finne ut hva brukerne selv ønsker.
Uansett må hjemmesidene være gode
nok til at folk flest selv både finner
korrekt informasjon og klarer å utføre
nødvendige oppgaver. Vi glemmer
heller ikke dem som ikke vil eller ikke
kan bruke nettløsningene. De skal få
god hjelp på servicekontoret vårt, der
har vi svært dyktige medarbeidere
som har lært seg alle de tekniske
løsningene.
Og mens utviklingen går sin gang,
dukker det opp overraskende muligheter: I forbindelse
med et vannledningsbrudd meldte kundene
inn lokale situasjonsrapporter via Facebook. Dette
gjorde det mye lettere å finne feilen. Men ennå er det
mye ugjort arbeid og ennå er ikke rasjonaliseringsgevinstene
hentet ut i Austrheim.
Arbeidet fortsetter:
– God planlegging og godt samarbeid er eneste
mulighet for å unngå dyre dobbeltløsninger og tungrodde
systemer, sier varaordfører Dyrkolbotn.
utkantkommune:austrheimsatserpågodeit-tjenestersometvirkemiddel
foråtiltrekkesegnyearbeidsplasseroginnflyttere.Bildetvisermonumentetpå
Vardetangen,norgesvestligstefastlandspunkt.Foto:3s/WikimediaCommons
temahefte-36