digitale kommuner 6 eN DIgItaLIsert kOmmuNe Behovet for raskere datalinjer utløste opprinnelig ITsamarbeidet mellom nordhordlandskommunene tidlig på 2000tallet. Og da fiberkablene først var på plass, blesamarbeidet raskt utdypet. Interkommunale IKTTenester Nordhordland (IKTNH) ble formelt etablert i 2009, og fram til årsskiftet 2013–2014 var prosjektet i en oppstartfase. De 15–16 årsverkene jobbet primært med planlegging, innkjøp og installasjon. – Kommunene hadde vidt forskjellige serverløsninger og administrative systemer, og mye av dette var modent for utskifting. Men en full oppgradering av ITsystemene på alle nivåer i en kommune er en enorm oppgave. Trolig er det umulig for enheter med færre enn 40.000–50.000 innbyggere å makte dette alene, sier IKTleder i IKTNH, Thomas RønnAar. Tøff tid og stor endringsvilje Nå er utrangert utstyr og gamle programmer borte for godt. Kommunene har fått identiske datasystemer og programvareløsninger, drevet fra en felles server– De ansatte er nøkkelen Mye kan gå galt nå når ni kommuner skal samarbeide om enorme investeringer. Da må politikere og ansatte være enige om målet. Tekst: JAN HANCHEN MICHELSEN oppleve at de felles kommunale datatjenestene munner ut i kunderettede informasjonssystemer, enten det er snakk om byggesaker, arealplansaker, oversikt over renovasjonstjenester eller noe så enkelt som å sjekke den lokale kulturkalenderen for å «se hva som skjer»: – Dette siste er allerede en veletablert tjeneste, men vi kan nok bli flinkere til å informere innbyggerne om de digitale tilbudene, sier Helge Dyrkolbotn. – Vi har derfor startet spørreundersøkelser for å finne ut hva brukerne selv ønsker. Uansett må hjemmesidene være gode nok til at folk flest selv både finner korrekt informasjon og klarer å utføre nødvendige oppgaver. Vi glemmer heller ikke dem som ikke vil eller ikke kan bruke nettløsningene. De skal få god hjelp på servicekontoret vårt, der har vi svært dyktige medarbeidere som har lært seg alle de tekniske løsningene. Og mens utviklingen går sin gang, dukker det opp overraskende muligheter: I forbindelse med et vannledningsbrudd meldte kundene inn lokale situasjonsrapporter via Facebook. Dette gjorde det mye lettere å finne feilen. Men ennå er det mye ugjort arbeid og ennå er ikke rasjonaliseringsgevinstene hentet ut i Austrheim. Arbeidet fortsetter: – God planlegging og godt samarbeid er eneste mulighet for å unngå dyre dobbeltløsninger og tungrodde systemer, sier varaordfører Dyrkolbotn. utkantkommune:austrheimsatserpågodeit-tjenestersometvirkemiddel foråtiltrekkesegnyearbeidsplasseroginnflyttere.Bildetvisermonumentetpå Vardetangen,norgesvestligstefastlandspunkt.Foto:3s/WikimediaCommons 6 eN DIgItaLIsert kOmmuNe Behovet for raskere datalinjer utløste opprinnelig ITsamarbeidet mellom nordhordlandskommunene tidlig på 2000tallet. Og da fiberkablene først var på plass, blesamarbeidet raskt utdypet. Interkommunale IKTTenester Nordhordland (IKTNH) ble formelt etablert i 2009, og fram til årsskiftet 2013–2014 var prosjektet i en oppstartfase. De 15–16 årsverkene jobbet primært med planlegging, innkjøp og installasjon. – Kommunene hadde vidt forskjellige serverløsninger og administrative systemer, og mye av dette var modent for utskifting. Men en full oppgradering av ITsystemene på alle nivåer i en kommune er en enorm oppgave. Trolig er det umulig for enheter med færre enn 40.000–50.000 innbyggere å makte dette alene, sier IKTleder i IKTNH, Thomas RønnAar. Tøff tid og stor endringsvilje Nå er utrangert utstyr og gamle programmer borte for godt. Kommunene har fått identiske datasystemer og programvareløsninger, drevet fra en felles server– De ansatte er nøkkelen Mye kan gå galt nå når ni kommuner skal samarbeide om enorme investeringer. Da må politikere og ansatte være enige om målet. Tekst: JAN HANCHEN MICHELSEN oppleve at de felles kommunale datatjenestene munner ut i kunderettede informasjonssystemer, enten det er snakk om byggesaker, arealplansaker, oversikt over renovasjonstjenester eller noe så enkelt som å sjekke den lokale kulturkalenderen for å «se hva som skjer»: – Dette siste er allerede en veletablert tjeneste, men vi kan nok bli flinkere til å informere innbyggerne om de digitale tilbudene, sier Helge Dyrkolbotn. – Vi har derfor startet spørreundersøkelser for å finne ut hva brukerne selv ønsker. Uansett må hjemmesidene være gode nok til at folk flest selv både finner korrekt informasjon og klarer å utføre nødvendige oppgaver. Vi glemmer heller ikke dem som ikke vil eller ikke kan bruke nettløsningene. De skal få god hjelp på servicekontoret vårt, der har vi svært dyktige medarbeidere som har lært seg alle de tekniske løsningene. Og mens utviklingen går sin gang, dukker det opp overraskende muligheter: I forbindelse med et vannledningsbrudd meldte kundene inn lokale situasjonsrapporter via Facebook. Dette gjorde det mye lettere å finne feilen. Men ennå er det mye ugjort arbeid og ennå er ikke rasjonaliseringsgevinstene hentet ut i Austrheim. Arbeidet fortsetter: – God planlegging og godt samarbeid er eneste mulighet for å unngå dyre dobbeltløsninger og tungrodde systemer, sier varaordfører Dyrkolbotn. utkantkommune:austrheimsatserpågodeit-tjenestersometvirkemiddel foråtiltrekkesegnyearbeidsplasseroginnflyttere.Bildetvisermonumentetpå Vardetangen,norgesvestligstefastlandspunkt.Foto:3s/WikimediaCommons temahefte-36