digitale kommuner 16 eLektrONIsk rappOrterINg på en presis måte kunne referere de viktigste hendelsene på vakta. Det skal verken skrives for mye eller for lite. Og tilbakemeldingen skal være presis, korrekt og forståelig skrevet. Mange sykehjem bruker store beløp på å videreutdanne sine ansatte i norsk . Det trengs for å kunne beherske Gerica, hvor de skal rapportere elektronisk om pasientenes helsetilstand, bevegelighet, personlige hygiene og psyke. Eller om medisinering, ernæring og toalettbesøk. Blir sendt på kurs – Vi har jobbet målbevisst med å forbedre norskkunnskapene til de ansatte. De som behersket norsk dårligst, ble sendt på kurs. Nå dokumenterer alle de ansatte pasientinformasjonen i Gerica, forteller Grete Høyen Kjølstad, fagutviklingssykepleier ved Nordseterhjemmet i Oslo. Sykehjemmet arrangerer også oppfølgingskurs. Hvert halvår får så mange som mulig av de ansatte en oppfriskningstime i både Gerica og eventuelt i Kvalitetslosen, programmet hvor avvik skal rapporteres. Også vikarene får utdelt innloggingsinformasjon og må referere fra vakta i Gerica og Kvalitetslosen. Målet er at også vikaren skal ha opplæring i prosedyrer og forskrifter så raskt som mulig. Det samme gjelder studenter som har praksis. Ikke sjelden mister folk kodene sine, men da vet de hvor de skal gå. Nettverket er ustabilt – Når den ansatte er ferdig på vakt, skal det dokumenteres. Men vi anbefaler å gjøre det tidligere, for det kan fort bli stort trykk på nettet på slutten av vakta, forteller Kjølstad. I Oslo benytter alle sykehjem samme nettverk, og relativt ofte nektes brukeren adgang eller blir kastet ut. Ikke sjelden virker ikke nettverket. – I januar var det skikkelig krise. Ingen kom inn på flere dager. At systemet ligger nede, kan være veldig utfordrende, sier Kjølstad. Rapporterer også muntlig Ligger Gerica nede, har sykehjemmet en prosedyre på å skrive papirreferater. Disse føres så inn i Gerica, så snart nettet fungerer igjen. Første person som har muligheten til å skrive referatene inn i Gerica, gjør det. Avdelingssykepleieren har ansvaret for at så skjer. Når et nytt vaktlag kommer på jobb, får de en utskrift av hva som skjedde på forrige vakt, en oppdatering. Nordseterhjemmet har også en rutine på at de ansatte skal rapportere muntlig ved vaktskifte. Nattevakta rapporterer muntlig til dagvakten, som rapporterer til kveldsvakta. Cirka et kvarter tar det. goD tiD: Vi må ha god tid når vi skal dokumentere, sier (fra v.) marlene, oscar og inderjit kaur. Vi skriver inn det som er relevant, for eksempel om en pasient ikke spiste maten sin til måltidet. norskoPPlÆring:Viharjobbetmål- bevisst medåforbedrenorsk-kunnskapene tildeansatte.De sombehersketnorsk dårligst,blesendtpåkurs.nårapporterer allepasientinformasjon,fortellergrete Høyenkjølstad,fagutviklingssykepleier vednordseterhjemmeti oslo. 16 eLektrONIsk rappOrterINg på en presis måte kunne referere de viktigste hendelsene på vakta. Det skal verken skrives for mye eller for lite. Og tilbakemeldingen skal være presis, korrekt og forståelig skrevet. Mange sykehjem bruker store beløp på å videreutdanne sine ansatte i norsk . Det trengs for å kunne beherske Gerica, hvor de skal rapportere elektronisk om pasientenes helsetilstand, bevegelighet, personlige hygiene og psyke. Eller om medisinering, ernæring og toalettbesøk. Blir sendt på kurs – Vi har jobbet målbevisst med å forbedre norskkunnskapene til de ansatte. De som behersket norsk dårligst, ble sendt på kurs. Nå dokumenterer alle de ansatte pasientinformasjonen i Gerica, forteller Grete Høyen Kjølstad, fagutviklingssykepleier ved Nordseterhjemmet i Oslo. Sykehjemmet arrangerer også oppfølgingskurs. Hvert halvår får så mange som mulig av de ansatte en oppfriskningstime i både Gerica og eventuelt i Kvalitetslosen, programmet hvor avvik skal rapporteres. Også vikarene får utdelt innloggingsinformasjon og må referere fra vakta i Gerica og Kvalitetslosen. Målet er at også vikaren skal ha opplæring i prosedyrer og forskrifter så raskt som mulig. Det samme gjelder studenter som har praksis. Ikke sjelden mister folk kodene sine, men da vet de hvor de skal gå. Nettverket er ustabilt – Når den ansatte er ferdig på vakt, skal det dokumenteres. Men vi anbefaler å gjøre det tidligere, for det kan fort bli stort trykk på nettet på slutten av vakta, forteller Kjølstad. I Oslo benytter alle sykehjem samme nettverk, og relativt ofte nektes brukeren adgang eller blir kastet ut. Ikke sjelden virker ikke nettverket. – I januar var det skikkelig krise. Ingen kom inn på flere dager. At systemet ligger nede, kan være veldig utfordrende, sier Kjølstad. Rapporterer også muntlig Ligger Gerica nede, har sykehjemmet en prosedyre på å skrive papirreferater. Disse føres så inn i Gerica, så snart nettet fungerer igjen. Første person som har muligheten til å skrive referatene inn i Gerica, gjør det. Avdelingssykepleieren har ansvaret for at så skjer. Når et nytt vaktlag kommer på jobb, får de en utskrift av hva som skjedde på forrige vakt, en oppdatering. Nordseterhjemmet har også en rutine på at de ansatte skal rapportere muntlig ved vaktskifte. Nattevakta rapporterer muntlig til dagvakten, som rapporterer til kveldsvakta. Cirka et kvarter tar det. goD tiD: Vi må ha god tid når vi skal dokumentere, sier (fra v.) marlene, oscar og inderjit kaur. Vi skriver inn det som er relevant, for eksempel om en pasient ikke spiste maten sin til måltidet. norskoPPlÆring:Viharjobbetmål- bevisst medåforbedrenorsk-kunnskapene tildeansatte.De sombehersketnorsk dårligst,blesendtpåkurs.nårapporterer allepasientinformasjon,fortellergrete Høyenkjølstad,fagutviklingssykepleier vednordseterhjemmeti oslo.  temahefte-36