digitale kommuner 17 eLektrONIsk rappOrterINg Føler seg tryggere – Vi må ha god tid når vi skal dokumentere, sier Oscar, som er hjelpepleier. Vi skriver inn det som er relevant, for eksempel om en pasient ikke spiste maten sin til måltidet, forteller han. Ganske ofte må de ansatte hjelpe hverandre med innskrivningen, så denne skjer på riktig måte og at riktige ord blir brukt. – Vi skriver inn hva som har skjedd og hva vi har gjort, så vet vi det til senere. Da føler vi oss samtidig litt tryggere, forteller sykepleieren Inderjit Kaur. Av og til rekker hun ikke å rapportere skriftlig under vakta. Da sitter hun en stund ekstra og avspaserer tiden hun da bruker en annen dag. Kunne sittet med pasienten i stedet Kaur er ikke udelt positiv til rapporteringen. – Vi har forskjellige meninger om dette. I stedet for de tre kvarterenetimen vi sitter her, kunne vi også sittet sammen med en pasient som trenger nærhet, påpeker hun. Vil ikke sladre Kvalitetslosen har det vært tyngre å få folk til å bruke. – Det er nok en del som tenker at de ikke vil henge ut kollegene. Vi har påpekt viktigheten av å rapportere så mange avvik som mulig. Vi ønsker høye tall, slik at vi kan løfte feilene våre opp i lyset og lære av dem, sier Kjølstad. I tillegg blir personalet oppmuntret til å gå inn daglig for å lese og oppdatere seg på prosedyrer og forskrifter. Etter hvert har flere forstått betydningen av Kvalitetslosen, mener hun. Om et avvik som er rapportert ikke er behandlet i løpet av to uker, går det automatisk videre til institusjonslederen. Etter nye 14 dager følger det tjenestevei videre til områdedirektøren. Er det snakk om en alvorlig feil, går avviket videre til et høyere ledernivå med en gang. Bedre pasientsikkerhet Rapporteringen handler om pasientsikkerhet. Og ifølge Kjølstad er det generelle fokuset på pasientsikkerhet mye høyere nå enn tidligere. De pårørende kjenner også bedre til sine rettigheter. – Før var vi raskere til å gi en Sobril til en pasient som gikk rundt og ropte og var utagerende. Det forsøker vi å unngå i dag. Vi prøver heller med miljøtiltak, for eksempel å gå tur med pasientene på formiddagen, så de ikke blir urolige på ettermiddagen. Det er en helt annen hverdag for de eldre. Vi har fått mye mer kunnskap om hva demens er og hvordan det påvirker pasienten, sier Kjølstad. kvalitetslosen • Et dataprogram for å finne prosedyrer og rutinebeskrivelser til hjelp i egen arbeidssituasjon • Men også et system for å melde avvik ved brudd på prosedyrer, rutiner og lovverk • Systemet har vært oppe til debatt i Oslo kommune, som et ufullstendig avviksrapporterings- system raPPorterer muntlig: inderjit kaur har en muntlig gjennom- gang med marlene om pasientene. touCHskJerm: alle rom på nordseterhjemmer i oslo har fått sin egen touch- skjerm. Her kan de eldre leie film, lytte til lydbok eller lese i Felleskatalogen, forteller helsefagarbeider kristin Brentebråten. eLektrONIsk rappOrterINg Føler seg tryggere – Vi må ha god tid når vi skal dokumentere, sier Oscar, som er hjelpepleier. Vi skriver inn det som er relevant, for eksempel om en pasient ikke spiste maten sin til måltidet, forteller han. Ganske ofte må de ansatte hjelpe hverandre med innskrivningen, så denne skjer på riktig måte og at riktige ord blir brukt. – Vi skriver inn hva som har skjedd og hva vi har gjort, så vet vi det til senere. Da føler vi oss samtidig litt tryggere, forteller sykepleieren Inderjit Kaur. Av og til rekker hun ikke å rapportere skriftlig under vakta. Da sitter hun en stund ekstra og avspaserer tiden hun da bruker en annen dag. Kunne sittet med pasienten i stedet Kaur er ikke udelt positiv til rapporteringen. – Vi har forskjellige meninger om dette. I stedet for de tre kvarterenetimen vi sitter her, kunne vi også sittet sammen med en pasient som trenger nærhet, påpeker hun. Vil ikke sladre Kvalitetslosen har det vært tyngre å få folk til å bruke. – Det er nok en del som tenker at de ikke vil henge ut kollegene. Vi har påpekt viktigheten av å rapportere så mange avvik som mulig. Vi ønsker høye tall, slik at vi kan løfte feilene våre opp i lyset og lære av dem, sier Kjølstad. I tillegg blir personalet oppmuntret til å gå inn daglig for å lese og oppdatere seg på prosedyrer og forskrifter. Etter hvert har flere forstått betydningen av Kvalitetslosen, mener hun. Om et avvik som er rapportert ikke er behandlet i løpet av to uker, går det automatisk videre til institusjonslederen. Etter nye 14 dager følger det tjenestevei videre til områdedirektøren. Er det snakk om en alvorlig feil, går avviket videre til et høyere ledernivå med en gang. Bedre pasientsikkerhet Rapporteringen handler om pasientsikkerhet. Og ifølge Kjølstad er det generelle fokuset på pasientsikkerhet mye høyere nå enn tidligere. De pårørende kjenner også bedre til sine rettigheter. – Før var vi raskere til å gi en Sobril til en pasient som gikk rundt og ropte og var utagerende. Det forsøker vi å unngå i dag. Vi prøver heller med miljøtiltak, for eksempel å gå tur med pasientene på formiddagen, så de ikke blir urolige på ettermiddagen. Det er en helt annen hverdag for de eldre. Vi har fått mye mer kunnskap om hva demens er og hvordan det påvirker pasienten, sier Kjølstad. kvalitetslosen • Et dataprogram for å finne prosedyrer og rutinebeskrivelser til hjelp i egen arbeidssituasjon • Men også et system for å melde avvik ved brudd på prosedyrer, rutiner og lovverk • Systemet har vært oppe til debatt i Oslo kommune, som et ufullstendig avviksrapporterings- system raPPorterer muntlig: inderjit kaur har en muntlig gjennom- gang med marlene om pasientene. touCHskJerm: alle rom på nordseterhjemmer i oslo har fått sin egen touch- skjerm. Her kan de eldre leie film, lytte til lydbok eller lese i Felleskatalogen, forteller helsefagarbeider kristin Brentebråten. temahefte-36