autOrIsasJON FOr HeLsesekretærer – Helsesekretærene er olja i maskineriet Helsesekretærene bør bli flere og få bedre juridisk opplæring, mener generalsekretæren i Norsk Pasientforening. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT – Vi burde ha flere helsesekretærer i norske sykehus. Det er meningsløst at leger med sin lønn og sin kunnskap skal gjøre oppgaver de ikke kan, når dette kan ivaretas bedre av andre, sier Knut Fredrik Thorne. Han vil styrke den juridiske kompetansen til helsesekretærene. De fleste som henvender seg til helsevesenet, får ikke snakke med andre enn dem. – Jo mer kompetanse helsesekretæren har om pasientrettigheter, desto bedre blir det for de pårørende og pasientene, sier Thorne. Møter veggen Thorne fikk jobben som leder for Norsk Pasientforening i høst. Foreningen gir gratis hjelp til pasienter som føler at de møter veggen i møtet med helsevesenet. Mye av frustrasjonen mener Thorne kunne vært unngått hvis legene slapp å bruke så mye tid på kontorarbeid. Før han begynte i ny jobb var han pasientog brukerombud i Akershus. I begge jobbene ser han tydelig at helsesekretærene kan løse mange floker i helsevesenet. – Helsesekretærene har sin absolutte plass. De utfyller legene og annet personell fordi de har kompetanse på områder som leger og andre ikke har, sier han. Mange henvendelser til Pasientforeningen er fra folk som har blitt nektet innsyn i sin egen eller ektefelles journal. – En skolert helsesekretær kunne ha hjulpet pårørende ved å bekrefte at alle har rett til innsyn i sin egen journal, eller be dem skaffe fullmakt til innsyn i ektefelles eller andres journal, sier Thorne. Behov for pasientforening Har du et rettighetsproblem, for eksempel at du ikke får den sykehjemsplassen du har krav på, eller du har blitt feilbehandlet i helsevesenet, er Norsk Pasientforening stedet å gå. – Det hjelper ikke nødvendigvis å ha rett. Du må få rett, sier den tidligere forsvarsadvokaten om kjernen i jobben han gjør nå. – Det er ikke tvil om at det er bruk for oss, dessverre, fortsetter Thorne, og oppfordrer flere helsesekretærer til å sette seg inn i foreningens arbeid og henvise klagesaker dit. – Vi får kontakt fra en del pasienter som blir gående og vente på operasjon. Mange av dem har blitt tipset av helsesekretærer om oss, sier han. Liten tid til pasienten Norske leger bruker for mye tid på kopirommet og for liten tid på pasientene, mener Thorne. Legeforskningsinstituttet viser i en undersøkelse at norske leger bruker bare 40 prosent av arbeidstida på pasientrettet arbeid. Til sammenlikning viser en svensk undersøkelse at i England bruker legene bare 15 prosent av arbeidsdagen på administrativt arbeid og hele 66 prosent av tiden på pasientene. – Hvorfor skal det være sånn, spør Thorne. Han har ikke fasiten, men tror mye ligger i at andre land har beholdt sekretærene og at sekretærjobben har høyere status. – I Norge har vi kuttet ned på sekretærstillinger siden 80tallet. Det har ikke vært spesielt vellykket, avslutter Thorne. 34 temahefte-36