uNg I sOrtLaND
dem og hjelpe dem til å se muligheter. Ikke gi dem
opp. Dette fikk vi plass til på postkortet, sier Follesø.
– Det kompliserte ligger i at noen må få dette til å
skje. Noen må tro på ungdommene slik at de tror på
seg selv.
Follesø mener Ungdom i svevet var vellykket av
flere grunner. Det var en lykkelig kobling mellom
fylkesmannen, kommunen, universitetet og ungdommene
selv. I tillegg var kommunene fornøyde, og
flere tiltak er videreført etter prosjektslutt.
Magiske øyeblikk
I den blå byen Sortland, ligger Rødskola. Her opps
tår magiske øyeblikk og her får ungdom igjen troen
på seg selv og andre mennesker.
Rødskola er et av de eldste byggene i Sortland.
Det har vært skole gjennom årene og fylt med mange
aktiviteter. I dag er det et hus med ulike kommunale
tjenester og tilbud.
Her holder Marianne Andreassen til, folkehelsekoordinator
og prosjektleder i Ung i Sortland. Det
store kontoret hennes er fylt av trygge lyder. Gulvet
knirker og kjøleskapet durer. En gammel rundovn,
to sofagrupper og et langbord med plass til 14 for-
teller en historie om raushet og varme.
– Her er det rom for gode samtaler, krangling og
frustrasjoner, rop og skrik og tårer. Her er det rom
for alle og hit kommer mange, forteller Andreassen.
Oppriktig interesse
Likevel kan trappetrinnene hit være fryktelig tunge
første gang. Det var de for 17-åringen Kevin. Han
hadde stukket av fra hjembyen sin og bodde alene i
Sortland.
– Marianne oppfordret meg sterkt om å komme.
Jeg måtte
ikke komme – men jeg kunne hvis jeg ville,
sier Kevin, som ikke vil ha etternavnet sitt på trykk.
– Jeg vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke
hadde kommet den gangen, sier han.
Kevin er helt bestemt på at det var spørsmålene og
interessen til Marianne Andreassen som var avgjørende
for hans del. Hun stilte rett og slett riktige spørsmål.
– Da hun ringte første gangen var hun ikke påtrengende.
Det var noe i holdningen hennes som
gjorde meg nysgjerrig. Hva kunne hun hjelpe meg
med? Hun pratet ikke høyt og hun var undrende
selv, mener han.
Praktisk omsorg
Den første telefonsamtalen mellom de to kom i stand
etter at barnevernet hadde tatt kontakt med
Marianne. De var bekymret fordi de ikke fikk tak i
kort og konsist: Hoved-
budskapet til ungdom
i svevet får plass på et
postkort.
Kevin. Marianne konsentrerte seg om det praktiske
i starten da hun snakket med ham. Hadde han mat?
– Da skjønte jeg at det var et ekte menneske. Jeg
hadde ikke møtt så mange hyggelige mennesker.
Og hadde mye hat inni meg. Men jeg ga den
vennlige stemmen i telefonen en sjanse og tok
trinnene opp til huset, sier Kevin.
Mange år
– Kevin var redd og full av angst. Han hadde blitt
mobbet og drapstruet og var redd for at jeg skulle
utsettes for noe. Det var sterkt å oppleve at han gikk
og så seg over skulderen, forteller Marianne.
Marianne og Kevin møttes for første gang i 2008.
Tillit og relasjonsbygging kommer ikke av seg selv.
Det tar det mange år å etablere. <
i førstelinje for ungdom 5
temahefte-37