Ungdom i svevet er et nasjonalt prosjekt om ungdom i risikosonen. Fylkesmannen i Nordland har vært pro- sjekteier, mens Universitetet i Nordland har bidratt med forskning og fagutvikling i ni nordlandskommuner. Pro- sjektet ble avsluttet i desember 2010. Arbeids- og vel- ferdsdirektoratet har, i samarbeid med fem andre direk- torater, innvilget nye midler over en treårsperiode for å videreformidle resultatene til alle landets fylker. Et resul- tat fra prosjektet er filmen Det magiske øyeblikket, som inngår i Barne-, likestillings- og inkluderings- departementets veiledningsmateriell om oppsøkende ungdomsarbeid. Materiellet er distribuert til alle landets kommuner. les mer: Ungdomisvevet.no Ungdom i svevet er et nasjonalt prosjekt om ungdom i risikosonen. Fylkesmannen i Nordland har vært pro- sjekteier, mens Universitetet i Nordland har bidratt med forskning og fagutvikling i ni nordlandskommuner. Pro- sjektet ble avsluttet i desember 2010. Arbeids- og vel- ferdsdirektoratet har, i samarbeid med fem andre direk- torater, innvilget nye midler over en treårsperiode for å videreformidle resultatene til alle landets fylker. Et resul- tat fra prosjektet er filmen Det magiske øyeblikket, som inngår i Barne-, likestillings- og inkluderings- departementets veiledningsmateriell om oppsøkende ungdomsarbeid. Materiellet er distribuert til alle landets kommuner. les mer: Ungdomisvevet.no uNg I sOrtLaND – Starter du en relasjon med noen, må du ikke avslutte den etter et par år. Du må tåle å stå løpet ut. Har noen levd mange år i kaos, snur det ikke i løpet av ett år, mener Marianne. Hun sier at når ungdom finner en person i hjelpeapparatet som de får tillit til, må forholdene legges til rette for at den gode relasjonen kan vare over lengre tid. – I dag er Kevin som min egen sønn, sier hun. Alltid tilgjengelig Nå jobber Kevin som ungdomsrådgiver i Nav, i et prosjekt hvor han oppsøker ungdom som sliter. – Jeg oppsøker dem ute eller drar hjem til dem. Jeg prøver å møte dem i det som opptar eller interesserer dem, det være seg trYgg: – jeg hadde ikke klart å bytte navn fra sandra til mathias hadde det ikke vært for tryggheten her på rødskola, sier mathias gullholm. friluftsliv eller motorer. Kevin er med i møter sammen med en saksbehandler fra Nav, og i fellesskap kartlegger de veien videre. – Noen forsvinner, men da venter jeg. Jeg gir dem telefonnummeret mitt og gir dem mulighet til å komme tilbake selv. Kevin og Marianne er enig om at de som jobber med ungdom må være til stede. Det er nøkkelen. De må være tilgjengelige. Mobilen må være på. – Kevin har kunnet ringe meg når som helst. Det er ikke slik at folk ringer deg ned, sier Marianne. – Det er en trygghet i å vite at jeg kan ringe når som helst. Men det betyr ikke at jeg ringer midt på natta, sier Kevin. Utenfor boksen – Ta deg tid eller la være, er Kevins fremste råd til dem som skal hjelpe ungdom som er i svevet. – Alle barn og ungdommer som har en vond historie, søker etter noe i livet som de ikke har – en trygg person. Noen som bryr seg. Han mener at mange hjelpepersoner er låst i jobbinstruksen sin og tør ikke å gå utenfor den. Det skremmer mer enn det hjelper. – Marianne fortalte meg om seg selv. Det har ingen andre gjort. Jeg kan ikke bare gi og gi, jeg vil ha noe tilbake også. Magisk øyeblikk Mathias Gullholm har brukt tilbudet på Rødskola i fire år, og han har vært lærling i kontor- og administrasjonsfaget siden oktober 2013. Hver dag sitter han nederst ved det lange bordet inne på Marianne Andreassens kontor. Han har funnet seg en fast stol blant de 14 mulige. Her skriver han referat fra møter og logg over arbeidet han gjør. – Jeg har blitt tatt imot med åpne armer her, sier Mathias lavmælt. – Jeg hadde ikke klart å bytte navn fra Sandra til Mathias hadde det ikke vært for tryggheten her på Rødskola. Det er trygt her. Jeg ville hete Mathias etter tippoldefaren min. Han har så snille øyne på et bilde jeg har av ham. Edvard heter jeg etter den andre tippoldefaren min. Mathias forteller at det å bytte navn fra Sandra til Mathias alltid har kjentes riktig. Ingen av vennene ble overrasket. – Jeg hadde en flink psykiatrisk sykepleier i Lødingen. Han hjalp meg og har fått meg opp og fram. Han er mitt magiske øyeblikk. Jeg håper alle får et magisk øyeblikk i livet. Det forandrer alt, sier Mathias. Stadig nye mål FNs barnekonvensjon er lagt til grunn for et omfattende kartleggingsarbeid i Sortland. Dette inngår også i kommunens satsing kalt Vårres unga – vårres framtid. Kommunen har hentet inn barn og unges meninger som grunnlag for arbeidet med sin oppvekstplan. Elevene på kommunens åtte barne- og ungdomsskoler har svart på spørsmål om hva som er en god oppvekst, hvordan de vil ha det og hva de selv kan gjøre for å få det bedre. Svarene var at barn og unge ønsker å ha det godt. De forteller at de har det godt når de har familie og venner, en god og mobbefri skolehverdag, morsom fritid og et trygt lokalmiljø. Dette har inspirert kommunen til å bli enda mer ambisiøs. – Vårt neste mål er å bli Norges beste barne- og ungdomskommune – kanskje allerede i 2015, smiler Marianne Andreassen. 6 temahefte-37