sosialt arbeid 21 I mitt møte med studentene ser jeg et behov for å få vite hva som rører seg på arbeidsplassen. Jeg kommer «rykende fersk» fra institusjonen og tar opp realistiske situasjoner. Ved flere tilfeller har studenter henvendt seg til meg med ønske om å jobbe som ekstravakt hos oss. Hva skal jeg svare? «Beklager, du er for ung.» Eller: «Du trenger litt mer erfaring.» Paradokset er at jeg ikke vet hvor de skal få opparbeidet seg mer erfaring. Som tillitsvalgt for Fagforbundet er jeg med på mange ansettelsesprosesser. Jeg mener det er ett spørsmål alle må få som søker jobb som miljøterapeut: Hva er god miljøterapi for deg? For mange nyutdannede er dette vanskelig å svare på. Og ligger det ikke litt i spørsmålet at det kreves noe arbeidserfaring for å kunne redegjøre for hva slags miljøterapi som virker utviklende for mennesker? Jeg jobber på en institusjon, men over 90 prosent av alle barn og unge som plasseres utenfor hjemmet etter barnevernloven havner i fosterhjem. Mange av de ungdommene som havner hos oss kommer fra et eller flere sprukne fosterhjem. Jeg kan bare forestille meg hvor vanskelig det er for saksbehandlere over det ganske land å skulle veilede voksne mennesker i relasjonens kunst. Det går ikke en dag uten at barnevernet eller Nav kritiseres i pressen. Hvordan er det egentlig med oss? Er den nåværende treårige utdanningen i sosiale fag tilstrekkelig for å løse oppgavene vi står overfor? Det har i mange år vært diskutert om studiet skal utvides. Noen har tatt til orde for at det burde være femårig med større vekt på praksis og identitetsutvikling. Noen mener at det holder å utvide og effektivisere de praksisperiodene som allerede er innlagt i studiet. Mitt forslag er å knytte studentene sterkere til en relevant arbeidsplass gjennom hele studiet. Teoretisk kunnskap knyttes kontinuerlig opp til studentenes arbeidserfaringer. Høgskole og arbeidssted er i dialog om hva som fungerer og på hvilke områder studenten trenger å utvikle seg. Teori og praksis i skjønn harmoni. For noen år siden så jeg en erfaren kollega kaste opp på vei hjem fra jobben. Hun sa opp stillingen ikke lenge etter. Grunnen var alle skuffelsene i relasjonene hun hadde til ungdommene. Hun greide ikke å la være å ta jobben med seg hjem. Når arbeidsdagen på institusjonen var over, hadde hun halvparten igjen. Nemlig å gå hjem og tenke på hva hun hadde gjort feil og hvorfor ungdommen ikke responderte på hennes tilnærming. Hun tok en pause fra bransjen, men kom senere sterkt igjen og er blitt en ypperlig veileder for studenter. Hennes mantra er at vi trenger erfaring fra relasjonsbygging på alle områder i livet og at vi ikke makter å hjelpe alle våre klienter til en positiv utvikling. Det faktum må vi leve med i jobben vår. Det er tøft å skulle «reparere» familieforhold og enkeltindivider. Vi ønsker så inderlig å se resultater og å få bekreftet at vi har funnet en god faglig plattform. Erfaringsbasert kompetanse må ikke undervurderes i sosialt arbeid. Det er et stort behov blant studenter for mer praksisorientert undervisning. Det gjenstår å se om vi får markante forandringer som kan gjøre framtidas studenter bedre rustet til å ta det store spranget over i arbeidslivet. Fagli g inn spill Er den nåværende treårige utdanningen i sosiale fag tilstrekkelig for å løse oppgavene vi står overfor? temahefte-38