krIseseNter krisesenteransatte: ikke nok tid til omsorg Krisesentrene har på få år gått fra å være et frivillig hjelpetiltak til å bli lovpålagte kommunale institusjoner. Som i mange andre deler av VelferdsNorge er leder KariMette Fjells umiddelbare beskrivelse av hverdagen slik: — Vi er alltid bakpå. Tekst: LINN STALSBERG Foto: WERNER JUVIK På Mysen i Østfold ligger et krisesenter som i fjor feiret 30årsjubileum. Her kan kvinner og deres barn få hjelp til å komme seg ut av et vanskelig parforhold. 60–70 kvinner kommer årlig til senteret. Noen av kvinnene bor her i to, tre måneder, andre bare en natt eller to. Også menn kan søke hjelp, men i denne kommunen ligger hjelpetiltaket for menn et annet sted. KariMette Fjell er i daglig leder på krisesenteret, etter å ha jobbet her i 13 år. – Vi opplever at vi aldri rekker å gjøre alt vi skulle gjort. Senest i går hadde vi besøk av en konsulent. Han var på oppdrag fra kommunene for å gjennomgå alle interkommunale selskaper for å se på muligheter for innsparing. Vi har 7,2 stillinger, men ideelt skulle vi hatt 11–12. Da kunne vi gjort enormt mye mer for kvinnene og barna deres. Konsulenten spurte hva som ville skje hvis vi kuttet til seks stillinger. Da svarte jeg at da blir vi et hospits, sier Fjell. < temahefte-38