klare å redde miljøet uten å forandre samfunnet til å styre samfunnet gjennom bruk av regelverk og
radikalt, men jeg frykter at det ikke er nok med andre «harde» virkemidler.
justeringer av samfunnet. Hvis norsk olje-og gassutvinning skal
avvikles før brønnene går tomme,
Dette valget mellom justering og total forandring omfanget av nordmenns flyreiser
er også tatt opp av FNs klimapanel. Deres reson-reduseres drastisk, all privatnement
er som følger: Med dagens trend i utslipp er
bilbruk bli elektrisk og hus
verden på vei mot 4–6 grader global oppvarming og
holdningenes utslipp av klima
ikke to grader, som er det offisielle målet. Vi har mye
gasser reduseres med 80
kunnskap om konsekvensene av to graders global
prosent, trengs det tøffe og
«harde» tiltak. oppvarming, men vi vet svært lite om konsekvensene
av 4–6 graders oppvarming, bortsett fra at det kan
bli virkelig ille!
Gitt at stadig flere studier konkluderer med at «nå
er tiden ute» til at verden kunne nå
to-gradersmålet, konkluderes
det i en av underlagsrapportene
fra FNs klimapanel
at vi derfor må
innstille oss på omlegging,
ikke justering
av samfunnet.
Det er vanskelig å
se for seg at om-
legging av samfunnet
skal kunne skje uten
en sterk offentlig sektor.
Styrken vil først og
fremst måtte bestå
i vilje og evne
Et tøffere klima betinger en tøffere klimapolitikk.
Det refereres ofte til at klimaet i Norge kommer til å
bli «våtere, varmere og villere». Dette betyr blant
annet større belastning på fysisk infrastruktur og
større fare for dramatiske naturskadehendelser, som
dem vi fikk under den såkalte Oktoberflaumen på
Vestlandet høsten 2014 og under de stadig hyppigere
storflommene i Gudbrandsdalen.
Disse hendelsene illustrerer at nivået på offentlige
midler til drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur
er for lavt. Svakt vedlikehold gir stor sårbarhet
for ekstremvær. Hendelsene viser i tillegg at
kvaliteten på offentlig planlegging er for svak. For få
kommuneplanleggere og for liten vilje til å stille
strenge nok krav til utbyggere bidrar i alt for mange
tilfeller til å gjøre samfunnet ytterligere sårbart for
klimaendringer.
Voss var én av kommunene som ble hardt ram-
met under Oktoberflaumen. Flere av de skadde
byggene var nybygd. Voss kulturhus er ett
eksempel. Bygget åpnet i 2011 og var bygd
i henhold til gjeldende tekniske krav
(TEK 10), og det forelå en nylig ut
arbeidet flomsone (2006) fra NVE.
NVE anbefalte at kommunen planla
ut fra å tilpasse seg nivået for en
200årsflom,
og i tillegg legge inn en
høyde over antatt 200 års flomnivå
temahefte-39