studiet til å utvikle både seg selv og bedriften sin. Siden studiet er samlingsbasert blir det også nettverksbygging og kunnskapsdeling, sier Marte. Mulig for mange Stig hadde i lengre tid oppfattet et ønske om kompetanseheving fra arbeidsgivers side, samtidig som han ønsket det selv. Studiet vil komme begge parter til gode. – Så lenge man selv har overskudd og ressurser er dette noe arbeidsgiver vil trenge. Vi vet heller ikke hva de framtidige kravene blir, og da er det viktig med formell kompetanse og et papir der det står akkurat hva man kan, mener Stig. Ann Jeanette og Jorunn nikker. Fleksibilitet og omstillingsevne er emner som trekkes fram rundt bordet. – Man kommer ikke langt med fagbrev alene. Da jeg begynte på høyskolen visste jeg ikke at det gikk an å ta en bachelorgrad uten generell studiekompetanse. Men man kan altså søke på grunnlag av realkompetanse, og da er det en mulighet for mange, sier Jorunn. – Videreutdanning gir oss trygghet til å kunne ta på oss nye oppgaver, reflekterer hun. Økt trivsel og drivkraft Flere av studentene på Kunnskapsledelse har tatt det samme årsstudiet som Jorunn, men det er ikke noe krav. Ann Jeanette er én av dem som startet rett på Kunnskapsledelse. – Jeg fikk en e-post fra Fagforbundet og så ganske fort at Kunnskapsledelse var noe for meg. Nå er vi på vår andre samling, og mens de som hadde tatt årsstudiet i offentlig styring, økonomi og ledelse var mest frempå under den første samlingen, begynner vi å komme oss, vi nye også, ler hun. Studentene jobber med en gruppeoppgave der de skal løse en såkalt case med tilhørende teoretiske oppgaver, og igjen kan de dra nytte av egne og hverandres erfaringer. – Man ser hva som trengs å friskes opp i, sier Stig, før de tre går tilbake til forelesningen i lærende organisasjoner. pLanLeGGer: - Vi har planer om flere studier ved Høgskolen i Hedmark, sier marit Wahlstedt. mulighet for master – Vi snakker med høgskolen i Hedmark om et videre løp for studentene våre, sier Marit Wahlstedt, konstituert avdelingsleder i Fagforbundet. Hun er opptatt av å involvere studentene i prosessen rundt hvilket studium det vil bli, men sier det allerede har vært vist interesse for emnet grunnleggende regnskap. Samarbeid og master – Fagforbundet inngikk et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om en mastergrad i Offentlig ledelse og styring, og startet egentlig litt i motsatt ende ved å begynne på toppen. Vi har vært opptatt av å sikre rekruttering til masterutdannelsen, og startet først et deltidsstudium på 60 studiepoeng; Årsstudium i offentlig styring, ledelse og økonomi, forklarer Marit. Studentene som gjennomførte studiet ga uttrykk for at de ønsket en plan videre, og da ble Kunnskapsledelse etablert som en fordypningsmodul for en bachelorgrad, eller for å styrke annen kompetanse. Fint for mellomledere – Kunnskapsledelse passer for dem som er i mellomlederstillinger i dag, eller de som ønsker seg inn i den type stillinger, sier Marit. Det neste studiet som er på trappene vil sannsynligvis også bli på 30 studiepoeng. Da vil de tre studiene gi til sammen 120 studiepoeng, noe som kan kvalifisere til opptak på mastergraden i Offentlig ledelse og styring. – Dokumentert realkompetanse kan veie opp for 60 studiepoeng, så da kan man eventuelt søke seg rett inn på masterstudiet, sier Marit Wahlstedt. 14 temahefte-40