partNerskap mOt mObbINg være årvåkne og ivareta disse elevene. Om nødven dig skal de varsle skoleledelsen, sier Jordahl. Hun nevner også helsesøstre og bibliotekarer som viktige grupper i det psykososiale miljøet på skolene. – Vi vil ha en bred forebyggende innsats. Men når mobbesaker meldes inn til rektor, eller når foreldre tar kontakt med skolen og melder om problemer, må vi ha en tydelig ansvarsfordeling. Vi skal ha klare prosedyrer for hva som skal skje i slike tilfeller. Private barnehager og skoler – Den forrige regjeringen lanserte sitt Manifest mot mobbing i 2011. I tillegg til de som signerte da er også Elevorganisasjonen kommet til, samt Private barnehagers landsforbund og Kristne Friskolers forbund. Hva er bakgrunnen for dette? – Elevorganisasjonen deltok ikke i det forrige manifestet, de mente det var mest symbolsk. Nå del- tar de fordi de oppfatter Partnerskap mot mobbing som mer konkret. Det er vi glad for. Halvparten av alle barnehager er private, derfor mener vi at Private barnehagers landsforbund er viktig. Friskolene har faktisk en del elever som har blitt mobbet på sine skoler tidligere. Uansett må disse skolene ha et like forpliktende miljø som de offentlige skolene, sier Jordahl. Viktig videreutdanning – Er det aktuelt å kurse og videreutdanne ansatte i skoler og barnehager? – Dette gjøres hele tiden. Vi har store nasjonale utdanningsprogrammer, hvor læringsmiljøet og forebygging av mobbing er en viktig del. Utredningen Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø fra 2015 la opp til en kompetanseutviklingspakke til alle lærere. Flere skoler er veldig gode på dette allerede. Noen inkluderer alle yrkesgruppene, andre legger mer vekt på skoleledelse, mens atter andre prioriterer klasselærerne. Veiledningsteamene som vi etter hvert har mange steder vil ha en viktig funksjon i å bistå lærere og andre i antimobbarbeidet. Vi skal følge opp dette arbeidet og komme med egne lovendringer på dette feltet i år, lover statssekretæren. Hun påpeker at de skolene som har høye mobbetall i undersøkelsene går i seg selv og arbeider med å forbedre seg. – De skolene som jobber målbevisst over lang tid, får gode resultater. I Oslo har vi Majorstua skole og Haugerud skole som har gjort nettopp dette, med godt resultat. Å bli kvitt mobbing? – Er det mulig å utrydde mobbing? – Personlig mener jeg at det ikke er mulig. Men vi kan og må håndtere dette bedre enn i dag, og vi har alt å tjene på å snakke mye om dette. Vi kan ikke sette en sluttdato. Denne diskusjonen må være levende hele tiden. Dessuten tar mobbing stadig nye former. Nettmobbingen øker. Det er vanskelig for voksne å få innblikk i hva som skjer. Kanskje kan vi bli kvitt fysiske overgrep, men så fortsetter det på andre måter, som også kan være smertefulle for barna. Men målet til regjeringen er å utrydde mobbing, sier statssekretær Birgitte Jordahl. langsiktig: Målbevisst innsats over lang tid gir de beste resultatene i kampen mot mobbing i skoler og barnehager, sier statssekretær Birgitte Jordahl i kunnskapsdepartementet. mobbing i skolen Elevundersøkelsen for 2015 viser en liten reduksjon i mobbetallene, 3,7 prosent av elevene opplever at de har blitt mobbet to til tre ganger i uka eller mer. Tallet for 2014 var 3,9 prosent. I 2013 viste undersøkelsen en nedgang fra 6,8 til 4,3 prosent. Reduksjonen kan henge sammen med endringer i Elevundersøkelsen dette året. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) temahefte-41