sUNNDaL skOLe – Ved vår skole er det få saker som havner hos fagteam fordi det jobbes så godt internt, sier Bjerkhoel. Ikke sjelden kommer elever til henne og er bekymret for venner, kanskje på grunn av ting de legger ut på sosiale medier. – Hvem av oss de kontakter er person avhengig. Det viktige er at de har flere å velge mellom og ikke kommer til stengt dør, sier helsesøster, som gjerne skulle hatt hundre og ikke femti prosent stilling fordi hun ser at behovet er så stort. Skolevegring – Vi synes det er fantastisk å jobbe på Sunnland fordi det hele tiden skjer en utvikling, sier Overgaard. Hun forteller at skolen jobber på mange fronter. Skolevegring er et økende problem, og Sunnland har fått gode resultater ved hjelp av tett samarbeid mellom hjem og skole. – Det er mange årsaker til at elever ikke orker eller vil gå på skolen, sier lærer Randi Hønsvik, og for- teller hvordan kontaktlærere og miljøteam jobber knallhardt for å få dem tilbake. Hjemmebesøk og tilpasset opplegg er stikkord. – Skolen er ikke en veldig fleksibel organisasjon, men behovet for å jobbe fra ulike vinkler bare øker, sier rektor Fredlund. – Vi lykkes ikke i alt, men når vi lykkes, lykkes vi til de grader. Å få en elev som har hatt lite eller ingen undervisning gjennom hele skoletida til å trives på skolen, er vel verdt innsatsen. Mobbetrapp Det er lenge siden Sunnland skole har opplevd tunge mobbesaker. Elever og foresatte er informert om skolens mobbetrapp, som innebærer advarsler, foreldresamtaler og andre tiltak. I alvorlige tilfeller risikerer mobbere å bli satt ned et trinn, men det har hittil ikke vært nødvendig. Miljøteamet tar affære når de legger merke til hånlige blikk eller utestenging, som når noen ikke får sitte sammen med de andre i kantina. Men konfliktene oppstår som oftest om kvelden og i helgene når elevene er aktive på sosiale medier. – Ofte ser vi det på elever som har vært utsatt for noe, sier Almås, som forteller at miljøteamet leser situasjonen og prøver seg litt fram. – Vi flyr ikke rett bort til den som trenger det; vi skal ikke gå løs på dem, men være innom alle. Vi spør om hva de har gjort i helga, sånne ting. Når vi bygger allianser med de kule og tøffe, skjønner alle at det ikke er farlig å snakke med oss, sier hun. – Ser du at en ungdom har døra på gløtt, må du stupe inn, sier Ida Aagård. Hun har jobbet mye med forebyggende, helsefremmende tiltak og leder jente- og guttegrupper skreddersydd etter deltakernes behov. Noen trenger å utvikle seg, andre er engstelige for å snakke i klassen, mens andre igjen kan være utagerende. Gruppene møtes to timer i uka i 8–10 uker, og jobber med ulike problemstillinger ved hjelp av samtale, lek og øvelser. Resultatene er oppløftende. Hva koster det? Sett utenfra er Sunndal en vanlig, litt sliten skole. Den har ikke større budsjett enn andre skoler i Trondheim. Så hvordan har de råd til såpass små klasser og et relativt stort miljøteam? Rektor Tore Fredlund har svaret på rede hånd: – Det handler om prioritering. Men jeg vet ikke om noen annen skole som gjør det sånn som hos oss. – Sunndal har lange tradisjoner med å tenke sosialfaglig, skyter Wenche Almås inn. – Vi som jobber med miljø er litt ferske i skolen. Ikke mange skjønner hvordan de skal bruke oss. Barnevernspedagog Iris Overgaard er stolt av arbeidsplassen sin og alt de får til i samarbeidets ånd. Hun understreker at miljøteamet får gjort så mye bra fordi alt er forankret hos ledelsen. – Det hadde vært flott om alle skoler kunne hatt en yrkesgruppe som er der kun for å se elevene, sier Overgaard, og får støtte av vernepleier Linda Harli: – Elevene greier ikke å lære noe hvis de ikke har det bra. Blikk FOr elevene: kantina er en viktig arena for vernepleier linda Harli (t.v.) og barnevernspedagog iris Overgaard. Med trenet blikk fanger de opp signaler på utestenging eller sosial mistrivsel. Mye av jobben handler om å bli kjent med elevene og opparbeide et tillitsforhold. laget rundt eleven 27 temahefte-41