sUNNDaL skOLe
– Ved vår skole er det få saker som havner hos fagteam
fordi det jobbes så godt internt, sier Bjerkhoel.
Ikke sjelden kommer elever til henne og er bekymret
for venner, kanskje på grunn av ting de legger ut på
sosiale medier. – Hvem av oss de kontakter er person
avhengig. Det viktige er at de har flere å velge
mellom og ikke kommer til stengt dør, sier helsesøster,
som gjerne skulle hatt hundre og ikke femti prosent
stilling fordi hun ser at behovet er så stort.
Skolevegring
– Vi synes det er fantastisk å jobbe på Sunnland
fordi det hele tiden skjer en utvikling, sier Overgaard.
Hun forteller at skolen jobber på mange fronter.
Skolevegring er et økende problem, og Sunnland har
fått gode resultater ved hjelp av tett samarbeid
mellom hjem og skole.
– Det er mange årsaker til at elever ikke orker eller
vil gå på skolen, sier lærer Randi Hønsvik, og for-
teller hvordan kontaktlærere og miljøteam jobber
knallhardt for å få dem tilbake. Hjemmebesøk og
tilpasset opplegg er stikkord.
– Skolen er ikke en veldig fleksibel organisasjon,
men behovet for å jobbe fra ulike vinkler bare øker,
sier rektor Fredlund. – Vi lykkes ikke i alt, men når vi
lykkes, lykkes vi til de grader. Å få en elev som har
hatt lite eller ingen undervisning gjennom hele
skoletida til å trives på skolen, er vel verdt innsatsen.
Mobbetrapp
Det er lenge siden Sunnland skole har opplevd tunge
mobbesaker. Elever og foresatte er informert om
skolens mobbetrapp, som innebærer advarsler,
foreldresamtaler og andre tiltak. I alvorlige tilfeller
risikerer mobbere å bli satt ned et trinn, men det har
hittil ikke vært nødvendig.
Miljøteamet tar affære når de legger merke til
hånlige blikk eller utestenging, som når noen ikke
får sitte sammen med de andre i kantina. Men konfliktene
oppstår som oftest om kvelden og i helgene
når elevene er aktive på sosiale medier.
– Ofte ser vi det på elever som har vært utsatt for
noe, sier Almås, som forteller at miljøteamet leser
situasjonen og prøver seg litt fram. – Vi flyr ikke rett
bort til den som trenger det; vi skal ikke gå løs på
dem, men være innom alle. Vi spør om hva de har
gjort i helga, sånne ting. Når vi bygger allianser med
de kule og tøffe, skjønner alle at det ikke er farlig å
snakke med oss, sier hun.
– Ser du at en ungdom har døra på gløtt, må du
stupe inn, sier Ida Aagård. Hun har jobbet mye med
forebyggende, helsefremmende tiltak og leder jente-
og guttegrupper skreddersydd etter deltakernes
behov. Noen trenger å utvikle seg, andre er engstelige
for å snakke i klassen, mens andre igjen kan være utagerende.
Gruppene møtes to timer i uka i 8–10 uker,
og jobber med ulike problemstillinger ved hjelp av
samtale, lek og øvelser. Resultatene er oppløftende.
Hva koster det?
Sett utenfra er Sunndal en vanlig, litt sliten skole.
Den har ikke større budsjett enn andre skoler i
Trondheim. Så hvordan har de råd til såpass små
klasser og et relativt stort miljøteam?
Rektor Tore Fredlund har svaret på rede hånd:
– Det handler om prioritering. Men jeg vet ikke om
noen annen skole som gjør det sånn som hos oss.
– Sunndal har lange tradisjoner med å tenke
sosialfaglig, skyter Wenche Almås inn. – Vi som
jobber med miljø er litt ferske i skolen. Ikke mange
skjønner hvordan de skal bruke oss.
Barnevernspedagog Iris Overgaard er stolt av
arbeidsplassen sin og alt de får til i samarbeidets
ånd. Hun understreker at miljøteamet får gjort så
mye bra fordi alt er forankret hos ledelsen.
– Det hadde vært flott om alle skoler kunne hatt en
yrkesgruppe som er der kun for å se elevene, sier
Overgaard, og får støtte av vernepleier Linda Harli:
– Elevene greier ikke å lære noe hvis de ikke har
det bra.
Blikk FOr elevene:
kantina er en viktig arena
for vernepleier linda Harli
(t.v.) og barnevernspedagog
iris Overgaard.
Med trenet blikk fanger de
opp signaler på utestenging
eller sosial mistrivsel.
Mye av jobben handler om
å bli kjent med elevene og
opparbeide et tillitsforhold.
laget rundt eleven 27
temahefte-41