mat til glede og besvær 36
kINO
Øyvind Rø er professor og forskningsleder på
Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved
Oslo universitetssykehus. Han har tidligere jobbet
ved Modum Bad, som forfatteren Evie Soli skildrer
i boka Tynt håp.
Ikke alene om kritikken
– Boka er kritisk mot mye av behandlingen hun fikk. Er det
for mye tvangsbehandling av pasienter med spiseforstyrrelser?
– Dessverre er Soli ikke alene om kritikken.
Mange har kritiske synspunkter på behandlingsapparatet,
sier Rø.
Dilemmaet for behandlingsapparatet er at det
ifølge Rø kan være vanskelig å få til et konstruktivt
samarbeid med pasienter med spiseforstyrrelser.
– De kan oppleve at vi vil ta fra dem det som er
deres trygge punkt i tilværelsen, noe de opplever at
deres destruktive atferd er, sier han.
Rø tror at helsepersonell generelt har god forståelse
for at andre psykologiske årsaker ligger til
grunn for spiseforstyrrelser, men at den destruktive
atferden i forbindelse med mat er så akutt og nødvendig
å endre at det i alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser
er nødvendig med tvang.
Halvparten blir friske
– Hvordan er prognosen for pasienter med spiseforstyrrelser?
– Det kommer an på hvor de er i behandlingssystemet.
I en spesialavdeling møter vi dem med
mest alvorlig historie og dårligst prognose. Men
mange kommer likevel ut av spiseforstyrrelsene.
Halvparten blir helt friske. Tretti prosent blir
– Utsiktene til bedring for
pasienter med spiseforstyrrelser
er bedre jo tidligere de får
behandling, sier Øyvind Rø,
psykiater og spesialist på
spiseforstyrrelser.
Tekst: SIDSEL VALUM
– tidlig innsats
er viktig
36
kINO
Øyvind Rø er professor og forskningsleder på
Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved
Oslo universitetssykehus. Han har tidligere jobbet
ved Modum Bad, som forfatteren Evie Soli skildrer
i boka Tynt håp.
Ikke alene om kritikken
– Boka er kritisk mot mye av behandlingen hun fikk. Er det
for mye tvangsbehandling av pasienter med spiseforstyrrelser?
– Dessverre er Soli ikke alene om kritikken.
Mange har kritiske synspunkter på behandlingsapparatet,
sier Rø.
Dilemmaet for behandlingsapparatet er at det
ifølge Rø kan være vanskelig å få til et konstruktivt
samarbeid med pasienter med spiseforstyrrelser.
– De kan oppleve at vi vil ta fra dem det som er
deres trygge punkt i tilværelsen, noe de opplever at
deres destruktive atferd er, sier han.
Rø tror at helsepersonell generelt har god forståelse
for at andre psykologiske årsaker ligger til
grunn for spiseforstyrrelser, men at den destruktive
atferden i forbindelse med mat er så akutt og nødvendig
å endre at det i alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser
er nødvendig med tvang.
Halvparten blir friske
– Hvordan er prognosen for pasienter med spiseforstyrrelser?
– Det kommer an på hvor de er i behandlingssystemet.
I en spesialavdeling møter vi dem med
mest alvorlig historie og dårligst prognose. Men
mange kommer likevel ut av spiseforstyrrelsene.
Halvparten blir helt friske. Tretti prosent blir
– Utsiktene til bedring for
pasienter med spiseforstyrrelser
er bedre jo tidligere de får
behandling, sier Øyvind Rø,
psykiater og spesialist på
spiseforstyrrelser.
Tekst: SIDSEL VALUM
– tidlig innsats
er viktig
temahefte-42