mat til glede og besvær 36 kINO Øyvind Rø er professor og forskningsleder på Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. Han har tidligere jobbet ved Modum Bad, som forfatteren Evie Soli skildrer i boka Tynt håp. Ikke alene om kritikken – Boka er kritisk mot mye av behandlingen hun fikk. Er det for mye tvangsbehandling av pasienter med spiseforstyrrelser? – Dessverre er Soli ikke alene om kritikken. Mange har kritiske synspunkter på behandlingsapparatet, sier Rø. Dilemmaet for behandlingsapparatet er at det ifølge Rø kan være vanskelig å få til et konstruktivt samarbeid med pasienter med spiseforstyrrelser. – De kan oppleve at vi vil ta fra dem det som er deres trygge punkt i tilværelsen, noe de opplever at deres destruktive atferd er, sier han. Rø tror at helsepersonell generelt har god forståelse for at andre psykologiske årsaker ligger til grunn for spiseforstyrrelser, men at den destruktive atferden i forbindelse med mat er så akutt og nødvendig å endre at det i alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser er nødvendig med tvang. Halvparten blir friske – Hvordan er prognosen for pasienter med spiseforstyrrelser? – Det kommer an på hvor de er i behandlingssystemet. I en spesialavdeling møter vi dem med mest alvorlig historie og dårligst prognose. Men mange kommer likevel ut av spiseforstyrrelsene. Halvparten blir helt friske. Tretti prosent blir – Utsiktene til bedring for pasienter med spiseforstyrrelser er bedre jo tidligere de får behandling, sier Øyvind Rø, psykiater og spesialist på spiseforstyrrelser. Tekst: SIDSEL VALUM – tidlig innsats er viktig 36 kINO Øyvind Rø er professor og forskningsleder på Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. Han har tidligere jobbet ved Modum Bad, som forfatteren Evie Soli skildrer i boka Tynt håp. Ikke alene om kritikken – Boka er kritisk mot mye av behandlingen hun fikk. Er det for mye tvangsbehandling av pasienter med spiseforstyrrelser? – Dessverre er Soli ikke alene om kritikken. Mange har kritiske synspunkter på behandlingsapparatet, sier Rø. Dilemmaet for behandlingsapparatet er at det ifølge Rø kan være vanskelig å få til et konstruktivt samarbeid med pasienter med spiseforstyrrelser. – De kan oppleve at vi vil ta fra dem det som er deres trygge punkt i tilværelsen, noe de opplever at deres destruktive atferd er, sier han. Rø tror at helsepersonell generelt har god forståelse for at andre psykologiske årsaker ligger til grunn for spiseforstyrrelser, men at den destruktive atferden i forbindelse med mat er så akutt og nødvendig å endre at det i alvorlige tilfeller av spiseforstyrrelser er nødvendig med tvang. Halvparten blir friske – Hvordan er prognosen for pasienter med spiseforstyrrelser? – Det kommer an på hvor de er i behandlingssystemet. I en spesialavdeling møter vi dem med mest alvorlig historie og dårligst prognose. Men mange kommer likevel ut av spiseforstyrrelsene. Halvparten blir helt friske. Tretti prosent blir – Utsiktene til bedring for pasienter med spiseforstyrrelser er bedre jo tidligere de får behandling, sier Øyvind Rø, psykiater og spesialist på spiseforstyrrelser. Tekst: SIDSEL VALUM – tidlig innsats er viktig temahefte-42