FagLIg INNspILL til regnskapsforskriftene for kommunal sektor bokføres som driftsutgifter og derfor tas fra driftsbudsjettet (i privat sektor står en friere og kan også bruke kapitalmidler og lånemidler). Innenfor driftsbudsjettet «slåss en om kronene» med tjenester innenfor undervisning, eldreomsorg, barnevern, barnehager m.fl., det vil si tjenester hvor endringer av budsjettrammene synes/merkes umiddelbart, i motsetning til bygningsvedlikeholdet hvor det kan ta år før noe ses/merkes. I tillegg er regnskapsforskriftene for kommunesektoren slik at tallregnskapet ikke viser om det foreligger et vedlikeholdsetterslep (i privat sektor må vedlikeholdsforpliktelsen bokføres). Det er således grunn til å anta at det kommunale regnskapssystemet bidrar til at bygningsvedlikeholdet underbudsjetteres ved at bevilgning av penger utelukkende blir en politisk beslutning. Dessuten overses det ofte at midler til vedlikehold bør settes av hvert år fra den dagen bygget står der og tas i bruk. Når symptomene på tilstandssvekkelse etter en tid blir tydelige for alle, det vil si når tilstandsgrad 2 eller 3 inntrer, krever utbedringer ofte mer midler enn det lar seg gjøre å avsette der og da. Vedlikeholdsetterslepet har først og fremst konsekvenser for dem som bruker bygget, men det har også en økonomisk side. Kort om den siste: De fleste av oss er opptatt av at verdien av de investeringene vi gjør i hus og hytter skal opprettholdes. Helst ser vi at verdien øker slik at vi kan tjene penger dersom vi selger. Dette kalles ofte «formuesbevaringsprinsippet». Det er ingen grunn til at dette prinsippet ikke også skal gjelde innenfor kommunesektoren. Så til brukerne. Folkehelse og satsing på forebyggende arbeid har lenge vært et viktig sam funnstema. De fleste har hørt om samhandlings reformen, og sikkert også fått med seg at mange kommuner sliter både økonomisk og faglig med å følge opp dem som skrives ut av sykehusene på en tilfredsstillende måte. Det færre har fått med seg er at et av hovedmålene med reformen er å «forebygge framfor bare å reparere» og at det er flyttet penger (fem milliarder kroner) fra staten til kommunene for å sette kommunene bedre i stand til å drive forebyggende helsearbeid samt følge opp dem som utskrives fra sykehusene. Underforstått: Greier kommunene å redusere behovet for sykehusinnleggelser og dermed antall pasienter som må tas hånd om etter utskrivning, vil kommunene kunne få penger til overs som kan brukes på andre formål. Få kommunale tjenester mot innbyggerne produseres av maskiner eller er tjenester som kan emballeres, legges på lager og tas fram ved behov. Hoveddelen av kommunesektorens virksomhet kjennetegnes av at den består i å produsere tjenester som forbrukes i samme øyeblikk som de produseres (som lærer og elev i klasserommet, omsorgsarbeider og pasient på sykehjemmet, byggesaksbehandler og utbygger i rådhuset). De kommuneansattes arbeidsforhold har således direkte innvirkning på kvaliteten på de tjenestene som produseres. Godt vedlikeholdte De fleste av oss er bygninger/arbeidsplasser opptatt av at verdien av blir derfor spesielt viktig. de investeringene vi gjør i hus og I denne sammenheng vil jeg også trekke inn drift og hytter skal opprettholdes. renhold. God byggdrifting (tidligere vaktmestertjeneste) og godt renhold betyr mye for arbeidsplassen, og i tillegg kan det forebygge vedlikeholdsbehovet. I gjennomsnitt har opp mot ti prosent av en kommunes innbyggere kommunen som sin hovedarbeidsplass. Ser vi kun på den yrkesaktive delen, er andelen høyere. Kommunesektoren er altså en betydelig arbeidsgiver. Bevisst forebyggende helsearbeid innad i kommunene i form av godt vedlikeholdte bygninger, vil derfor kunne gi merkbare positive effekter også sett opp mot samhandlingsreformen mål. Det er et stort forebyggende potensial i å hente inn vedlikeholdsetterslepet! Derfor: Sørg for å få bevilget de nødvendige vedlikeholdsmidler og lev opp til målet om å forebygge framfor bare å reparere. svein hagen har blant an- net vært byggesakssjef og eiendomssjef i larvik kommune og rådmann i lardal kommune. temahefte-43