kurt O. bjørnnes er privatpraktiserende
advokat med
kontor i skudeneshavn.
gjennom mange år har han
undervist i departementer,
direktorater, for fylkesmenn
og for kommuner.
Personvern i barnehagen
Alle har rett til et privatliv. Det gjelder også barna
i barnehagen.
Begrepet personvernkandefineresogforklarespåfleremåter.
Felleserlikevelatenkelt
mennesker – store som små – har rett til et
privatliv og rett til å bestemme over egne personopplysninger.
Personvernet er en menneskerettighet, og fra
2014 er vernet om den personlige integriteten
beskyttet av Grunnloven. Utfordringen i vårt
samfunn er at barn ikke er i stand til å beskytte
sitt privatliv på samme måte som voksne.
Staten skal beskytte barnas privatliv. Den
europeiske menneskerettighetskonvensjonen
(EMK) gir alle rett til en beskyttelse av sitt privat
liv. FNs barnekonvensjon artikkel 16 skal i tillegg
sikre at barn ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig
innblanding i sitt privatliv.
Det er staten, altså Norge for vår del, som er
forpliktet etter disse konvensjonene. Dersom en
barnehage krenker barns rettigheter, er det altså
staten som kan klages inn for Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen (EMD) fordi den
ikkehargittbarneteffektivbeskyttelse,
foreksempel
ved at lovgivningen er mangelfull. FNs
barnekomité er det organet som skal overvåke at
alle statene som har skrevet under barnekonvensjonen
følger opp det de har forpliktet seg til.
For eksempel har Norge de senere årene fått
kritikk for at staten ikke begrenser
foreldrenes adgang til å
legge ut opplysninger om sine
barn på internett.
I og med at barn i barnehagen sjelden er i
stand til å ha selvstendige oppfatninger om
personvern, blir loven desto viktigere for de små.
Personopplysninger om barnet skal ikke be
handlesutenatdetfinsetgrunnlagfordet.
Grunnlag kan enten være samtykke fra
foreldrene i at behandlingen kan skje eller at det
står i lovverket at behandlingen er tillatt.
De ansatte i barnehagene må altså følge loven
når de skal behandle personopplysninger om
barnet og barnets familie. Dette skjer i praksis
ofte gjennom tekstbehandlingsprogrammer, når
dettasbilderellerfilmogvedatdetleggesut
opplysninger eller bilder på hjemmesider eller
Facebooksider.
Slik aktivitet kan bare foregå
hvis barnehagen på forhånd har innhentet tillatelse
fra foreldrene.
Det er foreldrene som har rett til å bestemme
på vegne av sine barn. Vi må også være klar over
at loven inneholder en generell regel om at
personopplysninger om barn ikke skal behandles
på en måte som er uforsvarlig av hensyn til
barnets beste.
Men vi skal også merke oss at personopplysningsloven
derimot ikke gjelder for behandling
av personopplysninger som hver enkelt av oss
foretar til rent private formål, for eksempel på
vår egen side på Facebook. Det
er klart at denne «svakheten»
ved loven kan føre til at den
mange
enkeltes personvern kan bli
tenker krenket. Barn er i denne sam
Personvernlovgivningen menheng særlig sårbare, jf.
på kontoransatte
skal blant annet klargjøre hvor kritikken fra FN.
nært innpå oss vi må slippe som grå
andre. Vi skal vite hvem som mennesker som Datatilsynet gjennomførte i
vet hva om oss og at opp2013
og 2014 en undersøkelse
sitter klistret
lysningene om oss ikke kommer om bruk og lagring av personpå
avveie. Her er personoppfast
til en skjerm opplysninger i skoler og barnelysningsloven
fra 2010 sentral. dagen lang. hager, blant annet billedbruk.
14
temahefte-45