kurt O. bjørnnes er privatpraktiserende advokat med kontor i skudeneshavn. gjennom mange år har han undervist i departementer, direktorater, for fylkesmenn og for kommuner. Personvern i barnehagen Alle har rett til et privatliv. Det gjelder også barna i barnehagen. Begrepet personvernkandefineresogforklarespåfleremåter. Felleserlikevelatenkelt mennesker – store som små – har rett til et privatliv og rett til å bestemme over egne personopplysninger. Personvernet er en menneskerettighet, og fra 2014 er vernet om den personlige integriteten beskyttet av Grunnloven. Utfordringen i vårt samfunn er at barn ikke er i stand til å beskytte sitt privatliv på samme måte som voksne. Staten skal beskytte barnas privatliv. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) gir alle rett til en beskyttelse av sitt privat liv. FNs barnekonvensjon artikkel 16 skal i tillegg sikre at barn ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv. Det er staten, altså Norge for vår del, som er forpliktet etter disse konvensjonene. Dersom en barnehage krenker barns rettigheter, er det altså staten som kan klages inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fordi den ikkehargittbarneteffektivbeskyttelse, foreksempel ved at lovgivningen er mangelfull. FNs barnekomité er det organet som skal overvåke at alle statene som har skrevet under barnekonvensjonen følger opp det de har forpliktet seg til. For eksempel har Norge de senere årene fått kritikk for at staten ikke begrenser foreldrenes adgang til å legge ut opplysninger om sine barn på internett. I og med at barn i barnehagen sjelden er i stand til å ha selvstendige oppfatninger om personvern, blir loven desto viktigere for de små. Personopplysninger om barnet skal ikke be handlesutenatdetfinsetgrunnlagfordet. Grunnlag kan enten være samtykke fra foreldrene i at behandlingen kan skje eller at det står i lovverket at behandlingen er tillatt. De ansatte i barnehagene må altså følge loven når de skal behandle personopplysninger om barnet og barnets familie. Dette skjer i praksis ofte gjennom tekstbehandlingsprogrammer, når dettasbilderellerfilmogvedatdetleggesut opplysninger eller bilder på hjemmesider eller Facebooksider. Slik aktivitet kan bare foregå hvis barnehagen på forhånd har innhentet tillatelse fra foreldrene. Det er foreldrene som har rett til å bestemme på vegne av sine barn. Vi må også være klar over at loven inneholder en generell regel om at personopplysninger om barn ikke skal behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste. Men vi skal også merke oss at personopplysningsloven derimot ikke gjelder for behandling av personopplysninger som hver enkelt av oss foretar til rent private formål, for eksempel på vår egen side på Facebook. Det er klart at denne «svakheten» ved loven kan føre til at den mange enkeltes personvern kan bli tenker krenket. Barn er i denne sam Personvernlovgivningen menheng særlig sårbare, jf. på kontoransatte skal blant annet klargjøre hvor kritikken fra FN. nært innpå oss vi må slippe som grå andre. Vi skal vite hvem som mennesker som Datatilsynet gjennomførte i vet hva om oss og at opp2013 og 2014 en undersøkelse sitter klistret lysningene om oss ikke kommer om bruk og lagring av personpå avveie. Her er personoppfast til en skjerm opplysninger i skoler og barnelysningsloven fra 2010 sentral. dagen lang. hager, blant annet billedbruk. 14 temahefte-45