ane frogner Preus er utdannet sosionom og kontaktperson i barneverntjenesten i horten. hege klavenes er utdannet barnevernspedagog og teamleder i barneverntjenesten i horten. barns rett til hjelp og omsorg Alle barnehageansatte har plikt til å melde fra om barn de er bekymret for, men mange syns det er en vanskelig avgjørelse å ta. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å sikre barn gode oppvekstvilkår, jf. barnevernloven § 11. Barneverntjenesten kommer i kontakt med familier ved at den mottar bekymringsmeldinger fraprivatpersonerogoffentligeinstanser. Påbakgrunn av innholdet i meldingen skal det vurderes om det skal iverksettes undersøkelse jf. barnevernloven § 42. Etter endt undersøkelse kan barneverntjenesten iverksette tiltak. I all hovedsak bistår barneverntjenesten familier med frivillige hjelpetiltak i hjemmet, som for eksempel veiledning. For at barneverntjenesten skal kunne bidra til at barn skal få rett hjelp og omsorg til rett tid, er vi helt avhengig av at de instansene som er i kontakt med barna sier ifra til barnevernet når de blir bekymret. Barnehagen ser barn og foreldre sammen nesten hver dag, og har således en unik mulighet til å danne seg et bilde av barnets omsorgssituasjon og fange opp eventuelle bekymringer knyttet til barnet. Samtidig skaper ofte den tette relasjonen til foreldrene utfordringer og dilemmaer for barnehageansatte (Veileder, 2009). Vi vet at barn som får hjelp i tidlig alder ofte klarer seg bedre enn dem som får hjelp på et senere tidspunkt. Fra barneverntjenestens synsvinkel er det viktig at ansatte ikke lar egen frykt og/eller andre dilemmaer hindre dem i å melde fra om barn de er bekymret for. For at utsatte barn og unge skal få riktig og god hjelp, er barna helt avhengig av at tjenestene samarbeider godt. Alle barnehageansatte har opplysningsplikt til barneverntjenesten. Dette innebærer at de på eget initiativ skal melde bekymring for barn når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller at barnet har vist vedvarende atferdsvansker jf. barnevernloven § 64 og barnehageloven § 22. Opplysningsplikten er begrunnet ut fra barnevernets behov for å motta opplysninger om barn i vanskelige livssituasjoner. Som ansatte i en kommunal barneverntjeneste har vi erfaring med at mange barnehageansatte syns det er vanskelig å vite når de skal melde bekymring til barnevernet. Bestemmelsen som regulerer opplysningsplikten innebærer stor bruk av skjønn og faglig kompetanse for å klare å fange opp signaler og symptomer på at barn lever i vanskelige livssituasjoner (Høringsnotat, 2016). I de tilfellene hvor barnehagen er i tvil om den skal melde eller ikke, er vår klare oppfordring at barnehagen bør ringe og drøfte saken anonymt med barneverntjenesten. Barneverntjenestens ansatte innehar kompetanse som gjør dem i stand til raskt å vurdere om saken bør meldes barnevernet eller ikke. Barneverntjenesten kan også komme med råd om hvordan barnehagen kan hjelpe barnet videre og hvilke eventuelle andre instanser som kan bistå i å hjelpe barnet og familien. Når barnehagen melder bekymring, er det viktig at bekymringen formuleres tydelig og presist. Dersom bekymringen for barnet vedvarer eller øker, må ny bekymringsmelding sendes. Som nevnt er barneverntjenesten avhengig av andre instanser for å gi barn og deres familier 32 temahefte-45