LeDer
small stuff, du liksom
Hege Breen Bakken
Av og til hører vi slengbemerkningen «Vi kan
ikke leve av å klippe håret til hverandre».
Men det er vel ikke for mye forlangt at de som
faktisk klipper håret til folk, en yrkesgruppe det
er over én million av rundt omkring i Europa,
skal kunne leve av det og ha et trygt arbeidsmiljø.
Men slik er det ikke. Ingen yrkesgrupper har
mer eksem, få har like mye astma, kols og
muskel- og skjelettplager som frisørene. Likevel
klarte EU-kommisjonens president Jean-Claude
Junker å kalle frisørenes kampanje for en sikrere
arbeidshverdag for «small stuff».
Det blir som om statsminister Erna Solberg
skulle omtalt røykdykkernes kamp mot kreft for
en filleting.
Hun ville nok ikke gjort det: Likevel er det
verdt å merke seg at når helse, miljø og sikkerhet
står på spill i arbeidslivet, er det ofte en kamp
som må utkjempes. Enten det er mot systemet,
EU, arbeidsgivere eller mektige multinasjonale
selskaper.
Frisørene, for eksempel, vil gjerne at de store,
globale kosmetikkselskapene skal levere såkalte
datablad, som forteller hva produktene inneholder,
hva slags helse- og miljømessige konsekvenser
bruken kan ha hva slags
og
verneutstyr som skal brukes. Slik bilmekanikerne
har sikret seg. Men kosmetikkbransjen slipper
unna.
Resultatet er at frisører over hele Europa nærmest
har vært utsatt for en epidemi av allergitilfeller.
Ansvaret skyves ned på hver enkelt frisør, som
daglig smører og snuser inn en cocktail av
forskjellige kjemikalier. Fordi regelverket ikke er
strengt nok, fordi det ikke opplyses godt nok om
risikoen ved å jobbe med kosmetiske preparater
og fordi det forskes for lite på dette.
For selv om stoffene er godkjent, så kan de
være både allergifremkallende, hormonforstyrrende,
gi åndedrettsbesvær og etseskader.
Vi trenger å få slike eksempler fram i offentlig
heten, enten det er snakk om frisører, brannfolk,
renholdere, VAansatte,
trafikkbetjenter eller
renovatører. Nettopp for å vise hva de litt ulne
begrepene bak forkortelsen HMS handler om.
Det koster nemlig samfunnet dyrt å ikke ta
risiko på alvor. I fjor kom det en Sintef-rapport
som viser at kostnadene ved arbeidsrelaterte
sykdommer og skader, har en prislapp på hele
30 milliarder kroner i året.
Small stuff, du liksom.
ansvarlig redaktør
med livet som innsats 3
temahefte-46