LeDer small stuff, du liksom Hege Breen Bakken Av og til hører vi slengbemerkningen «Vi kan ikke leve av å klippe håret til hverandre». Men det er vel ikke for mye forlangt at de som faktisk klipper håret til folk, en yrkesgruppe det er over én million av rundt omkring i Europa, skal kunne leve av det og ha et trygt arbeidsmiljø. Men slik er det ikke. Ingen yrkesgrupper har mer eksem, få har like mye astma, kols og muskel- og skjelettplager som frisørene. Likevel klarte EU-kommisjonens president Jean-Claude Junker å kalle frisørenes kampanje for en sikrere arbeidshverdag for «small stuff». Det blir som om statsminister Erna Solberg skulle omtalt røykdykkernes kamp mot kreft for en filleting. Hun ville nok ikke gjort det: Likevel er det verdt å merke seg at når helse, miljø og sikkerhet står på spill i arbeidslivet, er det ofte en kamp som må utkjempes. Enten det er mot systemet, EU, arbeidsgivere eller mektige multinasjonale selskaper. Frisørene, for eksempel, vil gjerne at de store, globale kosmetikkselskapene skal levere såkalte datablad, som forteller hva produktene inneholder, hva slags helse- og miljømessige konsekvenser bruken kan ha hva slags og verneutstyr som skal brukes. Slik bilmekanikerne har sikret seg. Men kosmetikkbransjen slipper unna. Resultatet er at frisører over hele Europa nærmest har vært utsatt for en epidemi av allergitilfeller. Ansvaret skyves ned på hver enkelt frisør, som daglig smører og snuser inn en cocktail av forskjellige kjemikalier. Fordi regelverket ikke er strengt nok, fordi det ikke opplyses godt nok om risikoen ved å jobbe med kosmetiske preparater og fordi det forskes for lite på dette. For selv om stoffene er godkjent, så kan de være både allergifremkallende, hormonforstyrrende, gi åndedrettsbesvær og etseskader. Vi trenger å få slike eksempler fram i offentlig heten, enten det er snakk om frisører, brannfolk, renholdere, VAansatte, trafikkbetjenter eller renovatører. Nettopp for å vise hva de litt ulne begrepene bak forkortelsen HMS handler om. Det koster nemlig samfunnet dyrt å ikke ta risiko på alvor. I fjor kom det en Sintef-rapport som viser at kostnadene ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader, har en prislapp på hele 30 milliarder kroner i året. Small stuff, du liksom. ansvarlig redaktør med livet som innsats 3 temahefte-46