med livet som innsats 16 Gullende rene gulv og skinnende, røde biler med nyspylte dekk og blanke felger. I hvert fall i ren sone, og den omfatter nesten hele stasjonen. Vasker giften vekk – Vi er stolte av hvor rent vi har det, sier brannmester og redningsdykker Morten Sivertzen. Han og kollegaene vet hvor viktig det er å bli kvitt giftige stoffer som trenger inn i klær, hud og utstyr som blir brukt under feiing eller brannslukking. Selv ved søppelbranner, bilbranner og andre mindre branner kan det utvikles svært giftige gasser, så det er viktig ikke å slakke på kravene. Derfor skifter konstablene til rent tøy så fort som mulig, og kommer seg i dusjen straks de er tilbake på stasjonen. Også feierne følger disse enkle, men viktige rutinene. Tenker alltid sikkerhet – Vi er blitt flinke til å tenke på egen sikkerhet, sier underbrannmester og verneombud Jan Ole Myhra. – For eksempel bruker vi latekshansker under hanskene for å hindre inntrenging i huden, og vi skifter ute i felt og putter de skitne klærne i en sekk. – Alle må være opptatt av sikkerhet fra det øyeblikket alarmen går. Det gjelder å ligge i forkant, tenke: Hva kan gjøre nettopp dette oppdraget sikkert? sier Rune Toverud, avdelingsleder for beredskap. Enorme krav I tillegg til ekstremt renhold er øvelser og drill de viktigste tiltakene for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Kongsberg brann- og redningsetat. For det er ikke bare branner arbeidslagene rykker ut til. Svært ofte er de først på åstedet når ulykken er ute, enten det er en trafikkulykke, mulig drukning, noen har falt fra en stige, fått plutselig hjertestans eller allergisk sjokk. – Det stilles enorme krav til mannskapene våre, konstaterer Toverud. Brannkonstabel Geir Fredriksen utdyper: rene sikkerhetstiltak Før skulle ekte brannmenn gjerne stinke røyk. I dag skal du lete lenge etter en renere arbeidsplass enn brannstasjonen i Kongsberg. Og det er det gode HMSgrunner for. Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER Mange jobber deltid Brannvesenet i Norge er kommunenes ansvar, og antall ansatte avhenger av innbyggertallet. De minste kommunene kan ha en brannverninspektør i tre prosent stilling, og slike kommuner samarbeider som oftest med nabokommunene. Totalt 12.500 personer er ansatt i landets 335 brannvesen, cirka 3500 på heltid og cirka 9000 på deltid. PlettFritt: vaktlag B ved kongsberg brannstasjon er stolte av sin skinnende rene arbeidsplass. Fra venstre underbrannmester Jan ole myhra, brannkonstabel geir Fredriksen, brannmester og redningsdykker morten sivertzen og brannkonstabel og redningsdykker Bjørn tore kløvstad. 16 Gullende rene gulv og skinnende, røde biler med nyspylte dekk og blanke felger. I hvert fall i ren sone, og den omfatter nesten hele stasjonen. Vasker giften vekk – Vi er stolte av hvor rent vi har det, sier brannmester og redningsdykker Morten Sivertzen. Han og kollegaene vet hvor viktig det er å bli kvitt giftige stoffer som trenger inn i klær, hud og utstyr som blir brukt under feiing eller brannslukking. Selv ved søppelbranner, bilbranner og andre mindre branner kan det utvikles svært giftige gasser, så det er viktig ikke å slakke på kravene. Derfor skifter konstablene til rent tøy så fort som mulig, og kommer seg i dusjen straks de er tilbake på stasjonen. Også feierne følger disse enkle, men viktige rutinene. Tenker alltid sikkerhet – Vi er blitt flinke til å tenke på egen sikkerhet, sier underbrannmester og verneombud Jan Ole Myhra. – For eksempel bruker vi latekshansker under hanskene for å hindre inntrenging i huden, og vi skifter ute i felt og putter de skitne klærne i en sekk. – Alle må være opptatt av sikkerhet fra det øyeblikket alarmen går. Det gjelder å ligge i forkant, tenke: Hva kan gjøre nettopp dette oppdraget sikkert? sier Rune Toverud, avdelingsleder for beredskap. Enorme krav I tillegg til ekstremt renhold er øvelser og drill de viktigste tiltakene for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Kongsberg brann- og redningsetat. For det er ikke bare branner arbeidslagene rykker ut til. Svært ofte er de først på åstedet når ulykken er ute, enten det er en trafikkulykke, mulig drukning, noen har falt fra en stige, fått plutselig hjertestans eller allergisk sjokk. – Det stilles enorme krav til mannskapene våre, konstaterer Toverud. Brannkonstabel Geir Fredriksen utdyper: rene sikkerhetstiltak Før skulle ekte brannmenn gjerne stinke røyk. I dag skal du lete lenge etter en renere arbeidsplass enn brannstasjonen i Kongsberg. Og det er det gode HMSgrunner for. Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER Mange jobber deltid Brannvesenet i Norge er kommunenes ansvar, og antall ansatte avhenger av innbyggertallet. De minste kommunene kan ha en brannverninspektør i tre prosent stilling, og slike kommuner samarbeider som oftest med nabokommunene. Totalt 12.500 personer er ansatt i landets 335 brannvesen, cirka 3500 på heltid og cirka 9000 på deltid. PlettFritt: vaktlag B ved kongsberg brannstasjon er stolte av sin skinnende rene arbeidsplass. Fra venstre underbrannmester Jan ole myhra, brannkonstabel geir Fredriksen, brannmester og redningsdykker morten sivertzen og brannkonstabel og redningsdykker Bjørn tore kløvstad. temahefte-46