KreFT HOs BraNNMeNN – Alle skal kunne alle roller på bilen, og vi må kunne bruke alt utstyret vi har med oss. Det vil si alt fra motorsag til røykdykkerutstyr og små og store verktøy. Det er en fordel at vi har allsidig bakgrunn. Noen har fagbrev som elektriker, andre som rørlegger eller snekker. Vi er løsningsorienterte og gode på tekniske ting. Førstehjelp og kjærlighet – Dessuten er vi drillet i førstehjelp. I et stort distrikt som vårt kan ambulansen eller politibilen være langt unna når nødmeldingen kommer. Da sender alarmsentralen oss, sier Sivertzen. – Vi stiller med førstehjelpsutstyr og kjærlighet, men av og til kan vi ikke gjøre annet enn å berolige en som er skadet eller syk til ambulansen kommer, forteller brannkonstabel og redningsdykker Bjørn Tore Kløvstad. Han er tillitsvalgt for Fagforbundet, der alle kollegaene er organisert, og er stolt og glad over at forbundet har meldt dem inn i Yrkesskadefondet. Spiller på lag Ingen arbeidsdag er den andre lik. Når mannskapet ikke øver eller er ute på oppdrag, har trening førsteprioritet. Jobben krever god fysikk, og du kan være midt i en 3000 meter på tredemølla når alarmen går. Laget vet aldri helt hva som møter dem når de kommer fram, men de har trent på de fleste scenarier. Brann og redning overtar som ordensmakt hvis politiet ikke er på plass, og det hender de må gripe inn i konflikter og få kontroll på utagerende, truende personer. – Heldigvis er vi aldri alene på oppdrag, vi rykker alltid ut som et lag, sier Kløvstad, som mener dette bidrar til å minske den psykiske belastningen. Men ingen legger skjul på at de har en jobb der de må forholde seg til ting de fleste av oss slipper å se. Derfor er debriefing og kollegastøtte viktig etter ekstra tøffe påkjenninger. Takler det som kommer – En av grunnene til at vi takler det psykiske, er at vi vet vi ikke har skyld i det som har skjedd. Kverna går i hodet underveis til ulykkesstedet, vi forbereder oss mentalt og er trent i å takle det vi møter. Vår oppgave er å hjelpe noen i en vond situasjon, og det hjelper å ha det fremst i pannebrasken, sier brannmester Morten Sivertzen. alarm: rutinene er drillet inn, så det tar ikke mange sekundene fra alarmen går til vaktlag B har fått på seg verneutstyr og er på vei. Underbrannmester Jan ole myhra kjører. temahefte-46