med livet som innsats 19 KreFT HOs BraNNMeNN med livet som innsats – Brannmannskaper får oftere kreft enn andre yrkesgrupper. Nå kommer det tall fra Norden som viser at vi er verst i Europa, sier tidligere stasjonsleder Dag Skaseth. Tekst: ELLEN STAI I mer enn 20 år har han dokumentert brannfolks helserisiko og jobbet for bedre verneutstyr. – Kona kunne kjenne at kroppen min lukta i flere døgn etter et oppdrag, selv om jeg hadde dusja mange ganger. Det var på den tida vi slengte alt møkkete tøy i vognhallen og tok det på oss neste gang vi dro ut, uten tanke på de giftige stoffene som gjorde at hele stasjonen stinka, sier Dag Skaseth. Han har fått Fagforbundets yrkesskadepris for sin innsats for å bedre arbeidsmiljøet i brann-og redningstjenesten. Som nyslått pensjonist representerer han fortsatt Norsk Standard og Fagforbundet i det internasjonale arbeidet med å utvikle og revidere standarder for utstyr til bruk i tjenesten. Kreftrisiko Skaseth er bekymret over den høye kreftforekomsten i denne yrkesgruppa. – Det fins lite forskning i Norden og Europa, men forskning fra USA, Canada og Aurstralia viser klare sammenhenger mellom utøvelsen av yrket og visse kreftformer. Flere kreftformer er anerkjent som yrkesskade i USA, mens i Europa er det opp til hver enkelt å bevise at kreften kommer av giftstoffer man er blitt utsatt for på jobb, sier Skaseth, som påpeker at det er vanskelig å si at det stoffet gjorde at jeg fikk den kreftformen. – Amerikansk forskning viser til at det i miljøet rundt oss fins ca. 70.000 stoffer. I hver brann oppstår det en cocktail av kjemiske forbindelser. 20–25 av disse er nye, og i mange tilfeller unike for denne ene brannen. Dette er arbeidsmiljøet til brannfolk, sier den mangeårige tillitsvalgte. Han har bred internasjonal erfaring med brannvern og vet hva han snakker om. Må tenke nytt Skaseth forteller at i land som Tyskland, Østerrike og Sveits slukkes brannen utenfra. Røykdykkere settes kun inn hvis det er overveiende sannsynlig at de kan redde liv. I Norge går brannfolkene inn, prøver å finne arnestedet og slukke brannen, selv om alle folk er ute. – Nå begynner vi å få tall fra Norden, og alt tyder på at vi er verst i Europa når det gjelder helseskader. Måten vi jobber på er økonomisk gunstig for samfunnet, vi redder materielle verdier, men det er ikke medisinsk gunstig for de som gjør jobben, sier han. Veien videre handler mye om forebygging. På brannstedet gjelder det å tenke sikre soner, sette klare grenser for hvor de kan gå uten verneutstyr. – Vi må endre måten vi slukker branner. Redusere den aktive røykdykkingen i tidlig fase og kjøle, ventilere og bruke de verktøyene vi rår over på en mer taktisk måte så mannskapene blir mindre eksponert for røyk, sier Skaseth. Bruk loven Når oppdraget er utført, er enkle ting som kroppsvask og rent tøy viktig, men mange små stasjoner mangler både dusj og vaskemaskin. Tøy fullt av giftstoffer blir vasket hjemme, eller på det lokale sykehjemmet. – Holdninger hos ledelsen er veldig viktig. Det gjelder å følge opp med skikkelig tilsyn. Arbeidsmiljøloven må brukes. Dusj bør være en selvfølge, men det står ikke i regelverket. Noen steder er brannstasjonen bare en dobbeltgarasje. Når kommunene har ansvaret, blir økonomi avgjørende, sier Skaseth. Yrket er populært, og fra 2019 blir to-årig fagskole obligatorisk. – Unge folk som er nye i yrket, skal ikke bli sjuke. Vi er nødt til å snu på kulturen ved alle brannstasjoner i hele landet. Arbeidsgivere skal ikke sette folk i helsefarlige situasjoner, fastslår tidligere stasjonsleder Dag Skaseth. Kreft hos brannfolk En nordisk studie viser at brannpersonell har økt risiko for særlig disse kreftformene: • Hudkreft (ikke-melanom). • Føflekkreft/malignt melanom. • Lunge-adenokarsinom (en type lungekreft). • Tykktarmskreft. • Prostatakreft. • Lungehinnekreft (ofte forårsaket av asbest). Kilde: Kreftforeningen ildsJel: dag skaseth er pensjonert stasjonsmester ved sagene brannstasjon i oslo. i mer enn tjue år har han jobbet utrettelig for at brannpersonell skal få bedre sikkerhet med minst mulig helserisiko. Foto: GEIRMUND JOR KreFT HOs BraNNMeNN med livet som innsats – Brannmannskaper får oftere kreft enn andre yrkesgrupper. Nå kommer det tall fra Norden som viser at vi er verst i Europa, sier tidligere stasjonsleder Dag Skaseth. Tekst: ELLEN STAI I mer enn 20 år har han dokumentert brannfolks helserisiko og jobbet for bedre verneutstyr. – Kona kunne kjenne at kroppen min lukta i flere døgn etter et oppdrag, selv om jeg hadde dusja mange ganger. Det var på den tida vi slengte alt møkkete tøy i vognhallen og tok det på oss neste gang vi dro ut, uten tanke på de giftige stoffene som gjorde at hele stasjonen stinka, sier Dag Skaseth. Han har fått Fagforbundets yrkesskadepris for sin innsats for å bedre arbeidsmiljøet i brann-og redningstjenesten. Som nyslått pensjonist representerer han fortsatt Norsk Standard og Fagforbundet i det internasjonale arbeidet med å utvikle og revidere standarder for utstyr til bruk i tjenesten. Kreftrisiko Skaseth er bekymret over den høye kreftforekomsten i denne yrkesgruppa. – Det fins lite forskning i Norden og Europa, men forskning fra USA, Canada og Aurstralia viser klare sammenhenger mellom utøvelsen av yrket og visse kreftformer. Flere kreftformer er anerkjent som yrkesskade i USA, mens i Europa er det opp til hver enkelt å bevise at kreften kommer av giftstoffer man er blitt utsatt for på jobb, sier Skaseth, som påpeker at det er vanskelig å si at det stoffet gjorde at jeg fikk den kreftformen. – Amerikansk forskning viser til at det i miljøet rundt oss fins ca. 70.000 stoffer. I hver brann oppstår det en cocktail av kjemiske forbindelser. 20–25 av disse er nye, og i mange tilfeller unike for denne ene brannen. Dette er arbeidsmiljøet til brannfolk, sier den mangeårige tillitsvalgte. Han har bred internasjonal erfaring med brannvern og vet hva han snakker om. Må tenke nytt Skaseth forteller at i land som Tyskland, Østerrike og Sveits slukkes brannen utenfra. Røykdykkere settes kun inn hvis det er overveiende sannsynlig at de kan redde liv. I Norge går brannfolkene inn, prøver å finne arnestedet og slukke brannen, selv om alle folk er ute. – Nå begynner vi å få tall fra Norden, og alt tyder på at vi er verst i Europa når det gjelder helseskader. Måten vi jobber på er økonomisk gunstig for samfunnet, vi redder materielle verdier, men det er ikke medisinsk gunstig for de som gjør jobben, sier han. Veien videre handler mye om forebygging. På brannstedet gjelder det å tenke sikre soner, sette klare grenser for hvor de kan gå uten verneutstyr. – Vi må endre måten vi slukker branner. Redusere den aktive røykdykkingen i tidlig fase og kjøle, ventilere og bruke de verktøyene vi rår over på en mer taktisk måte så mannskapene blir mindre eksponert for røyk, sier Skaseth. Bruk loven Når oppdraget er utført, er enkle ting som kroppsvask og rent tøy viktig, men mange små stasjoner mangler både dusj og vaskemaskin. Tøy fullt av giftstoffer blir vasket hjemme, eller på det lokale sykehjemmet. – Holdninger hos ledelsen er veldig viktig. Det gjelder å følge opp med skikkelig tilsyn. Arbeidsmiljøloven må brukes. Dusj bør være en selvfølge, men det står ikke i regelverket. Noen steder er brannstasjonen bare en dobbeltgarasje. Når kommunene har ansvaret, blir økonomi avgjørende, sier Skaseth. Yrket er populært, og fra 2019 blir to-årig fagskole obligatorisk. – Unge folk som er nye i yrket, skal ikke bli sjuke. Vi er nødt til å snu på kulturen ved alle brannstasjoner i hele landet. Arbeidsgivere skal ikke sette folk i helsefarlige situasjoner, fastslår tidligere stasjonsleder Dag Skaseth. Kreft hos brannfolk En nordisk studie viser at brannpersonell har økt risiko for særlig disse kreftformene: • Hudkreft (ikke-melanom). • Føflekkreft/malignt melanom. • Lunge-adenokarsinom (en type lungekreft). • Tykktarmskreft. • Prostatakreft. • Lungehinnekreft (ofte forårsaket av asbest). Kilde: Kreftforeningen ildsJel: dag skaseth er pensjonert stasjonsmester ved sagene brannstasjon i oslo. i mer enn tjue år har han jobbet utrettelig for at brannpersonell skal få bedre sikkerhet med minst mulig helserisiko. Foto: GEIRMUND JOR temahefte-46