larvik gambler ikke med helsa larvik gambler ikke med helsa eksempler på tiltak • Ved ulike typer ren- gjøringsprosesser på anlegg og pumpestasjoner må verneutstyr som gassmaske og engangsdresser benyttes, spesielt ved rengjøring med høytrykksspyler. • Det må alltid brukes elektrokjemiske sensorer for alarmering av hydrogensulfid. • Gode rutiner for hygiene: Håndvask før røyking og spising, dusjing og etablering av ren og skitten sone på anlegg og pumpestasjoner. • Bedriftshelsetjenesten bør utføre medisinske utredninger ut fra hvilke helseplager som kan forekomme på renseanlegg. Dette gjelder årlige lungefunksjonsmålinger og spørreskjema om spesielt plager fra sentralnervesystemet. ForBilledlig: i dag er renseanlegget lillevik i larvik en trygg og nesten luktfri arbeidsplass, til tross for at det håndterer avløpsvann fra hele larvik kommune. Formann Bjørn einar myhre og kollegaene er glad for at kommuneledelsen stengte tørka straks de fikk helseplager. Lillevik renseanlegg i Larvik er et stjerneeksempel på hvordan alvorlige HMSproblemer kan løses når ansatte, ledelse og kommunehelsetjeneste spiller på samme lag. Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER Lillevik renseanlegg var topp moderne da det åpnet i 2001, klar til å rense kloakken fra hele Larvik kommune. For å redusere slammet i avløpsvannet, var det installert et tørkeanlegg, en såkalt slamtørke. – Vi merket problemene med en gang, forteller verneombud og formann Runar Koch Olsen. – Det prikket og stakk i huden, og vi skjønte at slamtørka ikke var bra. Helsa først Etter hvert økte symptomene i styrke og omfang. Såre øyne, utslett, kvalme, hodepine, svimmelhet, tretthet og konsentrasjonsproblemer ble rapportert. Verneombudet og daværende leder på Lillevik krevde tørka stengt, og kommuneledelsen var enig. Symptomene forsvant, men de ansatte fryktet at de kunne ha fått varige helseskader. Kommunens HMS-tjeneste ble koblet inn, og ledelsen var klar på at de ansattes helse og sikkerhet hadde topp prioritet, økonomi var ikke noe tema. For å finne ut hvilke stoffer de ansatte ble eksponert for og hvilke konsekvenser disse hadde for helsa, kontaktet kommunen Stami. Tørka måtte ut Et team fra Stami dro til Larvik, der slamtørka ble startet slik at de ansatte kunne gjennomgå en grundig helsesjekk før og etter jobb i tørka. Resultatene ble lagt fram, og det ble klart at helseplagene var så graverende at tørka måtte vekk. I stedet installerte Lillevik hygieniseringsanlegg der slammet blir varmet opp til 65 grader for å ta knekken på basiller og parasitter. Deretter går slammet til en råtnetank der bakterier spiser nesten halvparten av massen, før slammet blir sentrifugert. Etterpå likner massen fuktig blomsterjord og brukes som gjødsel av lokale bønder. Et annet biprodukt fra prosessen er biogass, som brukes til å varme opp renseanlegget. Kartla all risiko Da Stami-rapporten forelå, foretok Larvik kommune en fullstendig risikogjennomgang av Lillevik 24 med livet som innsats temahefte-46