stein guldbrandsen er leder for seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Helse, miljø og sikkerhet – i fare? Godt HMSarbeid har blitt beskrevet som en krakk med tre bein. Tar du bort det ene beinet, faller krakken. Det blir ikke god helse uten godt miljø eller god sikkerhet. Forkortelsen HMS sier det meste: Helse, Miljø og Sikkerhet. Å jobbe med HMS for å unngå ulykker og skader er både etisk riktig og bedriftsøkonomisk lønnsomt. Kostnadene ved ikke å ta dette arbeidet på alvor er store, og i mange tilfeller kan ikke verdien måles i kroner og øre. Dette gjelder både for virksomheten og enkeltindividet. I en travel hverdag kan det være lett å tenke at HMS-arbeidet, det får noen andre ta seg av. Det har HMS-arbeid er pålagt arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom loven. Alle har rett, og plikt, til å medvirke i HMS-arbeidet. Alle virksomheter skal for eksempel ha verneombud. Dette pålegget blir likevel ikke fulgt mange steder. Ulike bransjer og virksomheter slurver med å oppnevne verneombud, eller omgår regelverket ved å lage avtaler om annen ordning uten å følge opp dette. Forebygging er at av de viktigste tiltakene i HMS-arbeidet. Arbeidsplassen skal etter loven være forsvarlig sikret og tilrettelagt for å unngå skader som følge av jobben du gjør. I renovasjonsbransjen har vi sett alvorlige ulykker på grunn av et uforsvarlig arbeidsmiljø og omgåelse av sikkerhetsrutiner. Det er svært viktig at de ansatte får god opplæring og at det ikke blir en kultur for å omgå reglene. En viktig del av HMS-arbeidet er også så langt som mulig beskytte ansatte mot vold, I en travel gjøres. Arbeidsgiver skal føre et er en farlig tanke som kan få vi ikke tid til i vår bransje. Det hverdag kan register og melde skader som skjebnesvangre konsekvenser. har oppstått. Disse rutinene det være lett å tenke at Nettopp derfor har vi i skal være kjent for de ansatte. Norge bygd opp gode systemer HMsarbeidet, det får Det er arbeidsgivers plikt å og rutiner for HMS-arbeid. noen andre ta seg av. sende skademelding til Nav. trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Det er grunn til å tro at det er en underrapportering, og derfor store mørketall når det gjelder skader etter vold og trusler på jobb. Dette kan for eksempel gjelde trafikkbetjenter, sjåfører i kollektivtrafikken, eller bygg driftere og renholdere som jobber på psykiatriske institusjoner. Blir man skadet på jobb, er det klare regler for hva som skal I norsk arbeidsliv er det tross alt langt mellom ulykkene, men det fins mørke skyer i horisonten. Vi ser konturene av et stadig mer deregulert arbeidsliv, der konkurranseutsetting og ensidig fokus på pris vil skyve opplæring og HMS til side. Det er ikke vanskelig å tenke seg at om tjenester i kommunen blir konkurranseutsatt på grunn av pris, vil mange gode verneombud forsvinne. Arbeidstakerne vil få en løsere tilknytning til arbeidslivet, og være prisgitt arbeidsgivernes gunst i mye større grad. Hvem vil da tørre å være verneombud? Hvem vil da si ifra om potensielle farer på arbeidsplassen? Høy arbeidsinnvandring, der man ikke stiller krav til fagkompetanse eller språkkunnskaper, vanskeliggjør også HMS-arbeidet. I en artikkel i Fri- Fagbevegelse beskriver verneombudet at det fins byggeplasser han ikke tør å bevege seg inn på. Det fins også skrekkhistorier om enkelte yrkes 28 temahefte-46