Sykepleie brukes ofte som eksempel på en vel lykket profesjonaliseringsprosess. Sykepleierne har fått kontroll over en viktig yrkesutøvelse i velferdsstaten gjennom å dyrke frem en akademisk kunnskapsbase, godkjent i utdannings systemet. Det viktige i slike profesjonaliseringsprosesser er å forsøke å nærme seg gruppene som står over dem i statushierarkiet, i sykepleiens tilfelle legene og medisinen. Sykepleierne har for eksempel vist at de har kompetanse og kvalitet, altså at faget utgjør en profesjonell kunnskapsbase. Samtidig er det viktig å avgrense nedover, altså å sikre at andre grupper ikke jobber seg oppover i statushierarkiet og får rett til å utøve sykepleiernes oppgaver. Sykepleiens fagLIg INNspILL vitenskapelige avgrensning har altså ikke bare foregått mot medisin, det har vært en grense dragning mot de andre pleieog omsorgsyrkene. Sykepleierutdanningen ble tidlig påvirket av amerikanske tradisjoner for videreutdanning. Der søkte man spesialisering mot medisinens tradisjoner. Det var lite eller ingen oppmerksom het omkring vitenskapsteori, etikk og omsorg. I løpet av 1950, 60, og 70tallet ble det stadig vanligere for norske sykepleiere å søke seg til utlandet for å få mer kunnskap, og USA ble et populært studieland. De første «amerikafarerne» i sykepleie ble også lærere på Norsk Sykepleierhøyskole når de kom hjem. «Amerikalinjen» som de også ble kalt, ble en innflytelsesrik kunnskapselite i Norsk Sykepleierforbund, som tidlig stimulerte til denne utviklingen. Gjennom stipendmidler oppfordret forbundet til å ta universitetsgrader og anbefalte utdanningsinstitusjoner for studentene (ofte Teachers College ved Columbia University i New York). Det var vanlig at stipendmottakeren forpliktet seg til å søke stilling ved Norges Sykepleierhøyskole når utdanningen var ferdig. Av mange ble «amerikalinjen» sett på som en ensretting av undervisningen. At den var for mye orientert mot medisinstudiet. Motsvaret ble dermed å knytte seg til en mer samfunnsvitenskapelig tradisjon fremfor den medisinske tradisjonen. Spesialistkompetansen som ble bygget, var dermed formet etter legenes modell, men der samfunnsvitenskapen satte rammer for innholdet. Norsk Sykepleierforbund har vært skeptiske til forslag om yrkesfaglige veier inn i sykepleie. Forslaget har kommet opp i forskjellige former opp gjennom årene, også i den foreløpig siste stor tingsmeldingen om utdanning i helseog velferdsutdanningene «Utdanning for velferd. Samspill i praksis», (Stortingsmelding 13, 2011–2012). Her foreslår myndighetene å gjennomføre forsøk med en såkalt yrkesfaglig vei (Yveien). Dette prøves nå ut som treterminsordning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utdanningen tas over tre år som normalt, men med to sommerterminer. Opptaket til treterminsordningen er basert på fullført og beståttVG1,VG2ogfagbrevsomhelsefagarbeider, motivasjonsbrev og et intervju. Ordningen er altså basert på at kandidater med yrkesutdanning Joakim Caspersen, nTnU samfunnsforskning og senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og akershus.  temahefte-47