Sykepleie brukes ofte som eksempel på en vel
lykket profesjonaliseringsprosess. Sykepleierne
har fått kontroll over en viktig yrkesutøvelse i
velferdsstaten gjennom å dyrke frem en akademisk
kunnskapsbase, godkjent i utdannings
systemet.
Det viktige i slike profesjonaliseringsprosesser
er å forsøke å nærme seg gruppene som står over
dem i statushierarkiet, i sykepleiens tilfelle
legene og medisinen. Sykepleierne har for
eksempel vist at de har kompetanse og kvalitet,
altså at faget utgjør en profesjonell kunnskapsbase.
Samtidig er det viktig å avgrense
nedover, altså å sikre at andre grupper ikke
jobber seg oppover i statushierarkiet og får rett
til å utøve sykepleiernes oppgaver. Sykepleiens
fagLIg INNspILL
vitenskapelige avgrensning har altså ikke bare
foregått mot medisin, det har vært en grense
dragning mot de andre pleieog
omsorgsyrkene.
Sykepleierutdanningen ble tidlig påvirket
av amerikanske tradisjoner for videreutdanning.
Der søkte man spesialisering mot medisinens
tradisjoner. Det var lite eller ingen oppmerksom
het omkring vitenskapsteori, etikk og omsorg. I
løpet av 1950,
60,
og 70tallet
ble det stadig
vanligere for norske sykepleiere å søke seg til
utlandet for å få mer kunnskap, og USA ble et
populært studieland.
De første «amerikafarerne» i sykepleie ble
også lærere på Norsk Sykepleierhøyskole når de
kom hjem. «Amerikalinjen» som de også ble
kalt, ble en innflytelsesrik kunnskapselite i Norsk
Sykepleierforbund, som tidlig stimulerte til
denne utviklingen. Gjennom stipendmidler oppfordret
forbundet til å ta universitetsgrader og
anbefalte utdanningsinstitusjoner for studentene
(ofte Teachers College ved Columbia University
i New York). Det var vanlig at stipendmottakeren
forpliktet seg til å søke stilling ved Norges Sykepleierhøyskole
når utdanningen var ferdig.
Av mange ble «amerikalinjen» sett på som en
ensretting av undervisningen. At den var for mye
orientert mot medisinstudiet. Motsvaret ble dermed
å knytte seg til en mer samfunnsvitenskapelig
tradisjon fremfor den medisinske tradisjonen.
Spesialistkompetansen som ble bygget, var dermed
formet etter legenes modell, men der samfunnsvitenskapen
satte rammer for innholdet.
Norsk Sykepleierforbund har vært skeptiske
til forslag om yrkesfaglige veier inn i sykepleie.
Forslaget har kommet opp i forskjellige former
opp gjennom årene, også i den foreløpig siste stor
tingsmeldingen om utdanning i helseog
velferdsutdanningene
«Utdanning for velferd. Samspill i
praksis», (Stortingsmelding 13, 2011–2012). Her
foreslår myndighetene å gjennomføre forsøk med
en såkalt yrkesfaglig vei (Yveien).
Dette prøves nå
ut som treterminsordning
ved Høgskolen i Oslo
og Akershus. Utdanningen tas over tre år som
normalt, men med to sommerterminer. Opptaket
til treterminsordningen
er basert på fullført og
beståttVG1,VG2ogfagbrevsomhelsefagarbeider,
motivasjonsbrev og et intervju. Ordningen er
altså basert på at kandidater med yrkesutdanning
Joakim Caspersen, nTnU
samfunnsforskning og
senter for profesjonsstudier,
Høgskolen i Oslo
og akershus.
temahefte-47