jurIDIsk utfOrDrINg funnet i 2016, der han blant annet gav en innføring i EUs nye personvernregler. En ny advokatindustri Mange advokatselskaper og konsulenter tilbyr nå rådgiving innen personvernforordningen. Budskapet i annonsene er en eller annen variant av at om du leier inn oss, tenker vi på de nye personvernreglene så du som leder kan tenke på vanlig drift. Schartum tror forordningen er i ferd med å gi en ny industri: – Jeg tror mange små en innsynsrutine via nettet der folk kan kreve innsyn på en effektiv måte. Dette er noe som mangler i dag. Selv om folk vet de har rettigheter, vet de ikke hva de må gjøre for å bruke dem, sier professoren og utdyper: – Mange lurer på hva de må gjøre og hvem de må henvende seg til for å kreve innsyn, kreve at opplysninger om dem blir rettet, slettet osv. I den grad forordningen fører til at det blir laget systemløsninger som kan hjelpe folk til å bruke rettighetene sine, tror jeg det kan være positivt. arbeidsgivere vil ha veldig selv om folk vet Eksempelvis om en komstore problemer med å mune har en rutine som de har rettigheter, skjønne disse bestemheter «Krev innsyn» som melsene. Jeg er ganske sikker vet de ikke hva de må legger til rette for at du kan på at små arbeidsgivere og gjøre for å bruke dem spesifisere hva du vil ha små virksomheter må kjøpe seg den kompetansen. Da er spørsmålet om de har råd til dette eller vil ta seg råd. Forordningen legger grunnlaget for en egen industri for advokater og konsulenter. Noen vil skjønne betydningen av dette og ta seg råd, mens andre ikke har råd eller skjønner det, sier han og legger til med et smil: – Egentlig er dette et fordekt sysselsettingstiltak for advokatstanden. Norske politikere har lite de kan si Mens et direktiv fra EU har rom for nasjonal tilpasning og kan bli en del av eksisterende lover, er en forordning en lov fra EU som blir gjeldene i Norge. Teksten som blir vedtatt av EU, blir automatisk norsk lov. – Hva er konsekvensene av at dette er en forordning og ikke et direktiv? – Den viktigste konsekvensen er at norsk lovgiver ikke kan bestemme hvilket personopplysningsvern som skal være i Norge. En annen konsekvens er at det blir veldig vanskelig å få sammenheng i norsk lovgivning, forteller Schartum og fortsetter: Noe blir bedre og noe blir dårligere Schartum forteller at Personvernforordningen vil føre til at systemer og rutiner for innsyn i personvern muligens kan bli bedre: – Det kan bli sterkere personvern fordi forordningen stiller krav til innbygging av personvern i systemløsningene, for eksempel i form av innsyn i. Likevel er bestem melsen om innebygget personvern så vurderingspreget, at det er usikkert om den faktisk vil få særlig effekt. Kan ikke kreve innsyn i alt – Hvordan blir personvernet svekket av personvernforordningen? – I dag kan du kreve visse opplysninger fra en hvilken som helst behandlingsansvarlig. Du har krav på å vite hva de behandler av opplysninger, til hvilke formål og fra hvilke kilder. Dette har blant annet betydning for pressen fordi det supplerer Offentleglovas generelle innsynsregler. Det er en type allmenninnsyn. I informasjonssamfunnet kan det være veldig viktig å vite hvem som behandler opplysninger om folk og hva de bruker opplysningene til. Den rettigheten blir borte. – Hvordan kan du i dag kreve opplysninger? – Du kan i dag henvende deg hvor som helst, til en arbeidsgiver eksempelvis eller en forretning der du har handlet. Da kan du med loven i hånd spørre om de behandler personopplysninger. Hvis svaret er ja, har du i dag krav på å få vite hva er det de behandler personopplysninger om og for hver slik behandling har du blant annet krav på å vite formålet og om opplysningene sendes videre til andre. Den retten mister du når forordningen trer i kraft som norsk lov, forteller professor Dag Wiese Schartum. nytt personvern 21 temahefte-48