fagLIg INNspILL styrkingen av personvernet skjer ikke bare gjennom nye regler Personvernforordningen trer i kraft i mai 2018. Dette vil innebære Christian Danilesen. rådgiver seksjon kontor og administrasjon, Fagforbundet en styrking av personvernet. Men det er ikke de nye reglene i personvernforordningen som vil utgjøre den største styrkingen av personvernet. Styrkingen vil skje ved at de gamle personvernreglene i større grad blir omsatt i praksis. Personvernforordningen setter personvern igjen høyt på dagsorden, og det er på tide. Spesielt etter personvernskandalen i Helse SørØst, er det liten tvil om at arbeidet med personvern må styrkes. Personvern er vanskelig. Selv Datatilsynet må melde om egne avvik når det gjelder behandling av personopplysninger. Hovedutfordringen er at mengden personopplysninger som samles inn og oppbevares, har økt vesentlig mer enn arbeidsinnsatsen når det gjelder å etterkomme personvernreglene. Kravet til samtykke for innhenting av personopplysninger og en angivelse av formålet med innhentingen, følger av de gamle personvernreglene. Det er etterlevelsen, og ikke reglene selv, som er hovedproblemet. Dessuten er den enkelte som blir skadelidende på grunn av manglende etterlevelse, ofte ikke klar over at personopplysningene er samlet inn. Et stort arbeid ligger derfor foran et samlet norsk arbeidsliv. LO og Fagforbundet har avgitt sine høringsuttalelser når det gjelder ny personopplysningslov, hvor vi påpeker både styrker og svakheter med de foreslåtte reglene. Hovedsynspunktet er at man er positive til styrkingen av personvernet som personvernforordningen representerer, men skeptiske til reglenes høye grad av kompleksitet. Den sistnevnte svakheten kan dessverre tilsi at etterlevelsen av de nye reglene, som f.eks. retten til å motsette seg automatiserte avgjørelser, kan bli vanskelig også denne gangen. Reglene om personvern er viktige for Fag forbundets medlemmer av flere årsaker. For det første er det viktig fordi fagforeningsmedlemskap i seg selv er en sensitiv personopplysning. Beskyttelse av personvernet innebærer en beskyttelse av retten til å være organisert i arbeidstakerorganisasjoner og har en generell samfunnsmessig betydning. Personvernet er altså en bærende søyle, ikke bare for fagbevegelsen, men for den norske modellen. Det er derfor en fordel for fellesskapet at personvernforordningen styrker personvernet for den enkelte innbygger. Det rent politiske perspektivet kan lett undervurderes. Vi lever i et land hvor utstrakt overvåkning av egne innbyggere ikke har skjedd i nyere tid. I andre land i Europa, for eksempel Tyskland og Spania, er dette helt annerledes. Begge disse landene er tidligere diktaturer, hvor informasjon om enkeltindivider inngikk som en sentral del av regimenes strategi for å holde kontroll på befolkningen. At personvern prioriteres høyt nettopp i EU har altså sine historiske årsaker. For det andre er personvernforordningen viktig for medlemmene som vern i arbeidshverdagen. Her møter arbeidstakerne en blanding av forskjellige utfordringer. Utfordringene innebærer overvåkning av ansattes epost, oversikt over inntekt og sykefravær, loggføring av < temahefte-48