fagLIg INNspILL bevegelser ut og inn av bygninger samt kartlegging av adferd utenfor arbeidstiden via sosiale medier. Personvernforordningens nye regler om å oppnevne personvernombud vil forhåpentligvis hjelpe. Det er viktig at tillitsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir skadet av utstrakt overvåkning av ansatte. Dette vil ikke bare utsette ansatte for store personlige belastninger, men også hindre framveksten av gode organisasjonskulturer preget av åpenhet, innovasjon og selvstendighet for de ansatte. Dette er noe av det som særpreger norsk arbeidsliv og er et konkurransefortrinn det er verdt å verne om i en tid med økende konkurranse med globale aktører. Det er grunn til å spørre om IKT og elektronisk behandling av opplysninger om arbeidstakerne i for stor grad forskyver styrkeforholdet mellom partene i arbeidslivet. Arbeidsgiver sitter etter hvert med en så stor mengde personopplysninger om arbeidstakeren, at både arbeidsgiver og arbeidstaker lett kan miste oversikten. Hva som skjer når det oppstår konflikter i problematisk. Innlogging med MinID som ledd i yrkesutøvelse, er ett eksempel hvor privatliv og jobb ikke kan holdes fra hverandre. Det settes slik likhetstegn mellom innlogging på banktjenester i fritiden og innlogging på arbeidsverktøy i jobbsammenheng. Den samme sammenblandingen gjelder situasjoner der arbeidstakerne låner utstyr fra arbeidsgiver til kombinert profesjonell og privat bruk. Et vanlig eksempel er mobiltelefon og PC. At eiendomsretten til disse gjenstandene ligger hos arbeidsgiver kan lett føre til en misforståelse, der arbeidsgiver også har rett i innsyn informasjonen som finnes i slike gjenstander. Utgangspunktet er at det kreves samtykke før arbeidsgiver kan samle inn slike personopplysninger. Men personvernforordningen innebærer også økt arbeidsbelastning for arbeidstakerne. I personvernforordningen får virksomhetene et større ansvar for å vurdere personvernkonsekvenser ved behandling av personopplysninger. Nye rutiner må innføres, mengden av personopplysninger må kartlegges og det er mye nytt som arbeidstakerne må arbeidslivet, med en slik Det er viktig at sette seg inn i. Behandling skjevfordeling av infor tillitsforholdet mellom masjon, er ikke alltid lett av personvern omfatter å forutse. Det er liten tvil arbeidstaker og arbeidsgiver hele organisasjonen, alle om at dette kan stille ansatte må i prinsippet ha ikke blir skadet av utstrakt arbeidstakeren i en veldig en grunnleggende skole overvåkning av ansatte. vanskelig situasjon. Et ring i hvordan man skal hovedproblem er at personvernutfordringer ofte ligger under overflaten og utløses først når det oppstår en konflikt. Bevissthet rundt problemstillingene på forhånd er derfor helt nødvendig. Personvernforordningen gir derfor ikke bare nye regler, men bidrar også til å heve bevisstheten rundt viktige problemstillinger i arbeidshverdagen. EUog EØSsamarbeidet har sine klare ulemper, men arbeidet med personvern er et område hvor Brussel har gitt et sterkt og viktig bidrag. For det tredje er personverndirektivet også viktig for å skille privatliv fra yrkesutøvelse. Hva vi gjør på arbeidsplassen er i størst grad bestemt av virksomhetens behov og ikke arbeidstakerens personlige valg. At adferd på arbeidsplassen knyttes direkte opp mot enkeltpersoner er derfor behandle personopplysninger. Dette vil ta tid og krefter. Men arbeidet vil på sikt bidra til bedre offentlige tjenester, med større grad av gjennom siktig for den enkelte innbygger og høyere tillitt til forvaltningen. Nye rettigheter, slik retten til dataportabilitet, retten til å motsette seg en behandling, og rettig heter til å motsette seg profilering og automati serte avgjørelser, er viktige i seg selv. Men forhåpentligvis vil personvernforordningen også styrke det vernet som følger av de personvernreglene som gjelder allerede. temahefte-48