fag i endring 16 Og, sier Bjørnstad, også for yrkesfagene er nøkkene til framtida utdannelse og omstilling, for å møte framtidas utfordringer på arbeidsmarkedet. – Det er noen utfordringer for oss i norske modellen fremover. Det vil bli færre jobber som krever lav kompetanse, og samtidig flere som konkurrerer om disse jobbene, sier han. –Hvorfor er det blitt slik? – På den ene siden får vi en utvikling mot digitalisering som vil erstatte manuelt arbeid med maskiner, slik at systemer og roboter vil overta for manuell arbeidskraft. På den annen side har vi den globale konkurransen gjennom handel og migrasjon, der Norge fremstår attraktivt for mange fordi vi har høye lønninger og lav arbeidsledighet, sier Bjørnstad. – Hva er det som gjør at det moderne arbeidslivet i Europa har blitt et sted med nulltimerskontrakter, sosial dumping og der mange arbeidsfolk er redde for å melde seg inn i fagforeninger? – Det er en gud som står høyere enn alle andre, og det er markedskreftene i arbeidslivet. Markedskreftene har ingen overordnede regulativer. Bedrifter ønsker arbeidskraft som er villige til å ta jobber for lav lønn, og arbeidsledige ønsker heller jobb til lav lønn enn ingen lønn. Vi må ha en part som setter hensynet til samfunnet øverst og det gir oss to alternativer: Det ene er at folkevalgte vedtar lover og regler for arbeidslivet. Men dette har vist seg vanskelig fordi det tenkes altfor kortsiktig og fordi det finnes store interessemotsetninger. Det andre er et partsstyrt arbeidsliv der tariff setter standarder. Dette har vist seg vellykket her i Norge og er det eneste bærekraftige alternativet for vår samfunnsmodell. Likevel ser vi at også denne modellen bli utfordret i dag av markedskreftene, sier Bjørnstad. Må hindre sosial dumping – Hva må g jøres for å hindre sosial dumping i Norge? – Vi må hindre at vi møter disse utfordringene ved å senke lønn og arbeidsvilkår. Sosial dumping er totalt ødeleggende for faget, og for arbeidslivet, men også for den enkelte ungdom som har disse praktiske ferdighetene men blir tvunget inn i andre studier de ikke har forutsetninger for. Hvis norske ungdom skal være akademikere alle sammen, mens vi samtidig skal importere alle andre, da får vi et totalt ødeleggende arbeidsliv, sier Bjørnstad. I stedet må vi skape flere jobber, samtidig som vi øker kompetansen for andre typer jobber. Kompetanseheving er et virkemiddel mot sosial dumping, mener Bjørnstad. – Betyr dette at arbeidere i framtida hele tiden må tenke videreutdanning eller omskolering? – Ja, vi må alle omstille oss eller omskolere oss til nye arbeidsoppgaver eller nye sektorer. Selv på samme arbeidsplass vil digitaliseringen endre måten vi jobber på. Måten du løser oppgavene på i dag vil kreve en annen type kompetanse i morgen. Noen lærer gjennom jobben, andre må etterog videreutdanne seg, sier Bjørnstad. – Yrkesfag er mer enn et inkluderingstiltak – Yrkesfagene spiller en viktig rolle i framtidens arbeidsliv. Ikke bare som inkluderingstiltak. Tilbyr vi skoleplasser, må de være tilpasset lærlingeplasser og behovet for reelle arbeidsplasser i etterkant, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO Tekst: LINN STALSBERG Foto: Foto: LO/TROND ISAKSEN 16 Og, sier Bjørnstad, også for yrkesfagene er nøkkene til framtida utdannelse og omstilling, for å møte framtidas utfordringer på arbeidsmarkedet. – Det er noen utfordringer for oss i norske modellen fremover. Det vil bli færre jobber som krever lav kompetanse, og samtidig flere som konkurrerer om disse jobbene, sier han. –Hvorfor er det blitt slik? – På den ene siden får vi en utvikling mot digitalisering som vil erstatte manuelt arbeid med maskiner, slik at systemer og roboter vil overta for manuell arbeidskraft. På den annen side har vi den globale konkurransen gjennom handel og migrasjon, der Norge fremstår attraktivt for mange fordi vi har høye lønninger og lav arbeidsledighet, sier Bjørnstad. – Hva er det som gjør at det moderne arbeidslivet i Europa har blitt et sted med nulltimerskontrakter, sosial dumping og der mange arbeidsfolk er redde for å melde seg inn i fagforeninger? – Det er en gud som står høyere enn alle andre, og det er markedskreftene i arbeidslivet. Markedskreftene har ingen overordnede regulativer. Bedrifter ønsker arbeidskraft som er villige til å ta jobber for lav lønn, og arbeidsledige ønsker heller jobb til lav lønn enn ingen lønn. Vi må ha en part som setter hensynet til samfunnet øverst og det gir oss to alternativer: Det ene er at folkevalgte vedtar lover og regler for arbeidslivet. Men dette har vist seg vanskelig fordi det tenkes altfor kortsiktig og fordi det finnes store interessemotsetninger. Det andre er et partsstyrt arbeidsliv der tariff setter standarder. Dette har vist seg vellykket her i Norge og er det eneste bærekraftige alternativet for vår samfunnsmodell. Likevel ser vi at også denne modellen bli utfordret i dag av markedskreftene, sier Bjørnstad. Må hindre sosial dumping – Hva må g jøres for å hindre sosial dumping i Norge? – Vi må hindre at vi møter disse utfordringene ved å senke lønn og arbeidsvilkår. Sosial dumping er totalt ødeleggende for faget, og for arbeidslivet, men også for den enkelte ungdom som har disse praktiske ferdighetene men blir tvunget inn i andre studier de ikke har forutsetninger for. Hvis norske ungdom skal være akademikere alle sammen, mens vi samtidig skal importere alle andre, da får vi et totalt ødeleggende arbeidsliv, sier Bjørnstad. I stedet må vi skape flere jobber, samtidig som vi øker kompetansen for andre typer jobber. Kompetanseheving er et virkemiddel mot sosial dumping, mener Bjørnstad. – Betyr dette at arbeidere i framtida hele tiden må tenke videreutdanning eller omskolering? – Ja, vi må alle omstille oss eller omskolere oss til nye arbeidsoppgaver eller nye sektorer. Selv på samme arbeidsplass vil digitaliseringen endre måten vi jobber på. Måten du løser oppgavene på i dag vil kreve en annen type kompetanse i morgen. Noen lærer gjennom jobben, andre må etterog videreutdanne seg, sier Bjørnstad. – Yrkesfag er mer enn et inkluderingstiltak – Yrkesfagene spiller en viktig rolle i framtidens arbeidsliv. Ikke bare som inkluderingstiltak. Tilbyr vi skoleplasser, må de være tilpasset lærlingeplasser og behovet for reelle arbeidsplasser i etterkant, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO Tekst: LINN STALSBERG Foto: Foto: LO/TROND ISAKSEN temahefte-51