sOsIaL DumpINg Han forklarer at digitaliseringsprosesser i arbeidslivet fører til to ting. At en del yrker og sektorer blir lagt ned eller nedskaleres, mens andre yrker og bransjer vil ha behov for mer arbeidskraft. – For eksempel ser vi at antall ansatte i industrien og jordbruk faller. Tekstilindustrien er nærmest helt avskaffet i Norge, fordi vårt lønnsnivå er for høyt i møte med internasjonal konkurranse. Vi ser også at bransjer som regnskapstjenester og saksbehandling automatiseres og forsvinner opp i en nettsky. På den annen side vil enkelte tjenester som for eksempel helse og omsorg, ha behov for mer folk, sier Bjørnstad. Mer utdannelse vil heve fagene – Du er ikke bare pessimistisk med tanke på framtida? – Nei. Den norske modellen fremskynder digitaliseringen, men den produserer også det mest lærende arbeidslivet i verden, sier Bjørnstad. – Kan alt fokuset på videreutdanning i arbeidslivet og høyere utdanning utover fagbrev gjøre at noen som allerede er skoleleie blir litt motløse? – Nøkkelen ligger i å gjøre utdanningen relevant og få folk til å se at faglig kompetanse er nyttig. Utfordringen er å gjøre skolen mer faglig spennende og morsom, og mindre formanende i utgangspunktet. – Hvordan fungerer ordningen med lærlinger i dag? – Det er en del utfordringer der. En utfordring er at en del yrkesfag som krever læreplass er særlig utsatt for sosial dumping. Mange synes naturlig nok det ikke er så interessant å utdanne seg mot denne type konkurranse. I tillegg får noen av yrkene lav status nettopp på grunn av denne sosiale dumpingen som foregår i bransjen. En annen utfordring, sier Bjørnstad, er at det er mange unge med praktiske evner som ikke ser relevansen av de teoretiske kravene som stilles i yrkesfagene i skole. – Når teori oppleves så lite tilknyttet fagbrevet, får vi problemer med å holde på og motivere elever i utdanningen. En tredje utfordring når det gjelder skoleplasser er at det ikke er nok lærlingeplasser eller jobber i bransjen når elevene skal ut i arbeid. – Dette reiser spørsmål om elevgrunnlaget er tilpasset arbeidslivets behov. For hvis det var behov burde næringslivets har stilt opp med læreplasser. Med andre ord; utfordringene vi har i forhold til læreplasser er en kombinasjon av flere. Også yrkesfagene trenger muligheter for videreutdannelse Bjørnstad forklarer at framskrivinger peker på at vi trenger flere innen yrkesfag fremover. En trend innen yrkesfag peker også mot behovet for høyere yrkesfaglig utdannelse. – Dette er en bra ting, som vil øke statusen til yrkesfag. Samtidig vil det gi et karriereløp etter fagbrev, for dem som har ambisjoner og ønsker flere muligheter. – Kan ikke kravet til mer utdannelse medføre at noen også faller fra? – Vi kan ikke løse arbeidslivets behov med å senke krav til kompetanse i utdanningen. Jeg tror dette kan virke positivt. Også for dem med praktiske ferdigheter gir dette muligheter for høyrere utdanning, uten at de presses inn på feil løp i form av studiespesialisering på videregående som i dag. Det er da mange faller fra, sierBjørnstad. Løsningen sier han, er ikke fagorganisering og tariff alene. – Hvis arbeidsmarkedet krever en helt annen kompetanse enn befolkningen har, er det ikke nok med organisering. Vi i fagbevegelsen kan ikke sikre medlemmenes kompetanse alene. Kompetansepolitikken må være en integrert del av dette samarbeidet, slik at vi klarer å identifisere og tilby hvilken kompetanse som trengs. Dette er vi i Norge en av de beste i verden på, vi har et av de mest lærende arbeidslivene i verden, og dette må vi fortsette å styrke, sier Roger Bjørnstad. Mer UTdanneLSe: alle arbeidere må i framtida hele tenke videreutdanning eller omskolering gjennom hele yrkeslivet, mener LOs sjeføkonom roger Bjørnstad. temahefte-51