Å sNakke NOrsk – Alle kan vaske, men ikke alle kan renhold Hilda Egerdahl jobber til daglig på vaskeriet til Hamarøy kommune og mener å se en bedring for renholdere med tanke på status. Fagbrevet har gjort sitt til at de føler seg som noe mer enn en vaskekjerring. – Jeg ser det hos de unge. De føler på en økt status fordi de har fagbrev, sier Egerdahl. Like fullt er det fortsatt sånn at mange ledere ser på renhold som noe alle kan gjøre, og at språkkunnskapene er mindre viktig. – Alle kan vaske, men ikke alle kan renhold, sier Emilianus Steek som er renholdsleder i Askøy kommune. Han mener det må jobbes mer for å formidle at språket er viktig i jobben som renholder. – Det er uheldig også for den enkelte. Behersker du ikke godt nok norsk får du heller ikke fagbrev. Da får du heller ikke høyere lønn, sier Steek. Sætervold understreker at det også finnes en del solskinnshistorier med kandidater som kommer fra NAV uten spesielle forutsetninger for faget. – Om vi ser at dette er en person som vi har tro på, er det lett å spørre NAV om ekstra tid til å få vedkommende til å fungere. Da er NAV fleksible, og vi har fått ansatte om trives veldig godt som renholdere hos oss, forteller Sætervold. Uten språkkunnskaper kan man bli utnyttet I renovasjonsbransjen så man et grelt eksempel på hvordan mennesker uten norskkunnskaper ble utnyttet av arbeidsgiver da Oslo kommune ga Veireno kontrakten med søppelhåndtering i hovedstaden. Kandidatene ble hentet inn fra land i ØstEuropa, og så pålagt i kontraktene å lære seg tilstrekkelig norsk i løpet av ni måneder. Det er krevende å klare når du jobber 12 til 14 timer om dagen sammen med andre uten norskkunnskaper. Etter ni måneder ble de byttet ut med andre som behersket norsk like dårlig. Til slutt tok Renovasjonsetaten i Oslo kommune over hele oppdraget, og alle med fast jobb i det gamle selskapet ble overført til kommunen. Det er ett år siden, og fortsatt er språkutfordringene veldig store. – Det har vist seg praktisk vanskelig å få gjennomført språkkurs i forbindelse med jobben, og det har også vært vanskelig å finne seriøse aktører som kan holde kurs med høy nok kvalitet, sier hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten i Oslo kommune, Anne Sandborg. Det er drøyt 100 ansatte som nå jobber i kom munen og som behersker hverken noe nordisk språk eller engelsk tilstrekkelig til å fungere optimalt i jobben. – Det har vært meget store utfordringer. Spesielt med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Det er generelt vanskelig å nå ut med informasjon, og vi får nå oversatt alt til de fire vanligste språkene, sier Sandborg. At de ansatte ikke har god nok kjennskap til regler og systemer skaper utfordringer. Sandborg mener det også blir en stor utfordring for arbeidsgiveren. Etter 18 år med renovasjon på private hender er det også mye kunnskap som er forsvunnet ut av Renovasjonsetaten som de nå må bygge opp igjen. – Lønnen er i ferd med å komme opp på et anstendig nivå, og da er det blitt lettere å rekruttere. Vi får flere norske søkere, og det er bra med tanke på å balansere arbeidsmiljøet. Det er bra for alle parter at det snakkes mer norsk, mener Sandborg. Hun ønsker ikke å henge ut kolleger som ikke kan norsk, men vil rette oppmerksomheten mot viktigheten av norskkunnskaper. – Det er mange flinke med yrkesstolthet, men det blir et slags utenforskap. Mange bor sammen i brakker, og er her på korte kontrakter. Da ender de opp litt på siden av samfunnet, sier Sandborg. nOTaTBOk: Tirawan Hansen har med seg en liten skrivebok på jobb hver eneste dag for å notere nye ord hun må lære seg. rattiya Maklai Carlson bistår i norskopplæringen så mye hun kan.  temahefte-51