Feierlærlingene kristina Viftrup andersen og kris tian Jul Pedersen øver på å drive brannforebyggende tiltak inne i boligene våre. Fagforbundet for feiere Fagforbundet er det største forbundet for feiere i Norge. Målet er at feiere skal ha gode rammevilkår i yrket, og at det skal fortsette å være i offentlig regi. Fagforbundet skal være en premissleverandør i utvikling av faget og følge opp læreplaner og utdanningsstruktur, og nettopp derfor skal utdanningen denne høsten evalueres. Har det fulgt med i tiden? Fagforbundet er for en omstilling med bakgrunn i de endringer som skjer i dagens samfunn, men imot privatisering av feiervesenet. Feie- og tilsynstjenesten må eies og drives av det offentlige. Kvalitet og tilgjengelighet skal telle mer enn profitt. nytt navn på feierne? Feierne våre gjør mye mer enn å feie skorsteiner og piper. Derfor vurderer et yrkesfaglig råd om de nå bør bytte navn til «brannforebyggere». Tekst: Linn Stalsberg Foto: Werner Juvik Jan Espeseth er utdannet feier og feiermester, og sitter i Fagforbundets faggruppe i et yrkesfaglig råd som til høsten skal komme med innspill til utdanningen i feierfaget. Han forklarer at det å være feier i dag handler vel så mye om å være inni folks hus, som oppå det. Å være feier betyr i økende grad å drive brannforebyggende arbeid. – Vi er inne i 80 prosent av alle boligene i landet. Det er vi som driver brannforebygging i de tusen hjem. Vi må derfor reflektere rundt om vi driver faget og utdanningen riktig i dag, sier Espeseth. En konsekvens av denne vurderingen frem mot høsten betyr å spørre seg om feieryrket bør bytte navn til «brannforebygger» og faget til «brannforebyggerfaget». – Dette vil beskrive mer hva vi faktisk gjør. Før 1998 var vi pålagt å feie skorsteiner en gang i året. Deretter ble det «tilsyn etter behov», mens vi fra 2016 skal «risikovurdere» hvor hyppig vi skal feie. Da blir det ikke så mye feiing som før, men desto mer tid på å forebygge brann, som å sjekke røykvarslere og slokkeutstyr, eller å lære folk å fyre riktig i ildstedet, og dette ønsker vi at skal være viktigere i faget fremover, forklarer han. Også i et miljøperspektiv er det siste viktig: dersom folk fyrer riktig blir luften bedre for eldre, eller astmatikere, og andre som plages i av dårlig luftkvalitet. – Sats på de unge! Ønsker du å bli feier og kanskje feiermester, er det i dag flere veier til Rom. Unge som vil bli feier går velger VK1 på videregående, og er deretter tre år ute i lære. I tillegg er det kurs på Norges Brannskole på Fjelldal, fem uker første år, deretter seks uker i andre og tredje år. Etter tre år som lærling er man klar for å ta svenneprøven. En svenneprøve er en prøve der kandidaten planlegger et arbeid, velger metoder, utfører, kontrollerer, dokumenterer arbeidet og begrunner de valg som er gjort. En prøvenemnd observerer og vurderer arbeidet som gjøres under prøven, og består man, får man svennebrevet. Det vil si, et fagbrev. 34 fag i endring temahefte-51