det har nylig inngått et samarbeid om miljøpolitikk, der de skal dele erfa- ringer med hverandre. – Dette vil åpne flere dører og gi verneombudene en større horisont. Som verneombud kan man i dag ta kontakt med Arbeidstilsynets kontakt- person i fylket dersom det er noe man har behov for å diskutere. Jeg aner ikke hvem jeg kunne tatt kontakt med i Statens forurensingstilsyn, men skulle gjerne kunnet diskutere med noen der også, sier Knudsen. Ragnar Johnsen, hovedverneombud i Østfold fylkeskommune, er derimot skeptisk. Han er selv medlem i Natur- vernforbundet, men er likevel i tvil om det er riktig å utvide verneombudenes arbeidsområde. – Et sløvt verneombud kan bli en sovepute for ledelsen. Dessuten er det ikke alltid hensynet til det indre og det ytre miljøet trekker i samme retning. Men dersom de får det til, vil det være kjempemessig. Ringvirkningene kan bli enorme, mener han. Tenker globalt Arbeidet med å bremse en global klimakrise begynner i hjem- kommunen. Fem buskerudkommuner har gått sammen for å styrke det lokale miljøvernarbeidet. KILDESORTERING: – Hvis vi ikke kaster alt på samme sted, blir det ikke så mye på søppeldynga, forklarer Kasper (3) og Vebjørn (5). – Utgangspunktet er at klimaendringene kan føre oss inn i en global krise. Vi kan ikke sitte stille og se på at det skjer. Vi må kunne si til barnebarna våre at vi prøvde å gjøre det vi hadde muligheten til, mener Ap-ordfører Rolf Bergersen i Nedre Eiker. Ordføreren har tatt det globale trussel- bildet med seg inn i kommunestyresalen. Sammen med buskerudkommunene Øvre Eiker, Lier, Drammen og Hole har Nedre Eiker inngått et samarbeid med Norges Naturvernforbund, Fagforbundet og KS for å styrke det kommunale miljø- vernet. Kommunene må med Prosjektet skal gå over fem år, og skal gi nytt liv til miljøarbeidet lokalt og på tvers av kommunegrensene. Klimaendringene over hele verden er i hurtig endring på grunn av global opp- varming. Kraftige reduksjoner i utslip- pene av klimagasser kan begrense skadene. I disse dager tenkes det høyt om Norge bør forplikte seg til å redusere sine klimagassutslipp med opp mot 80 prosent innen 2050, slik Lavutslipps- utvalget har foreslått. Det målet kan neppe nås uten at kommunene er med. På kort sikt kan kommunene påvirke mellom fem og femten prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser, anslår forskere fra Cicero – senter for klimaforskning. Like- vel er kommunenes rolle i en nasjonal strategi for å redusere utslippene av klimagasser i beste fall uklar. Viktig maktfaktor Eksperimentet med verneombudene er et forsøk som ordføreren håper flere kommuner vil være med på. Transport og vann- og klimaforvaltning er andre aktu- elle tema for samarbeid. Og hva om kommunene brukte sin markedsmakt til å stille strenge miljøkrav til dem de kjøper varer og tjenester av? I 2007 skal hjemmetjenesten forhandle fram nye kontrakter om biler. Nå skal miljøkrav til bilene bli et tema for første gang. Det kan også bli aktuelt å stille krav til busselskapene som kjører skolebuss i kommunen, forteller miljøvernrådgiver Per Bjørnar Knudsen i Lier kommune. – Kommune-Norge handler for over to hundre milliarder kroner hvert år. Det gjør oss til en viktig maktfaktor. Dersom de som produserer varer ser en trend i kommunene om å ta miljø mer på alvor, kan det skape ringvirkninger, mener han. fbaargang2007 fbseksjonHEL