bydelens gamle kan bo hjemme. Det er bestillerenheten i bydelen som fatter vedtak og foretar priori- teringer i forhold til plassene. Vente- tida for å få plass i rehabiliterings- gruppa kan i perioder bli lang. Den enkelte søker får som regel plass to eller tre ganger i uka i to–tre måneder. I enkelte tilfeller kan deltakelsen forlenges til fire måneder. Individuelle mål – Brukerne kommer hit med sine individuelle funksjonstap og proble- mer. Ved innkomstsamtalen får vi en oversikt over hvilket funksjonsnivå de ligger på. Vi får også et innblikk i hva brukeren selv mener skal til for å øke livskvaliteten. I løpet av samtalen prøver vi å få brukeren selv til å formulere et mål for oppholdet her. Underveis evaluerer vi opplegget og justerer det hvis det er nødvendig, forteller Gavrailova. – Målet for første periode i rehabili- teringsgruppa kan for eksempel være å komme seg på toalettet ved egen hjelp. Ved et senere rehabiliterings- opphold kan neste skritt være å STERKERE: Jorunn Borge har hatt lammelse i høyre arm, men er nå på bedringens vei, konstaterer fysioterapeut Marga Gavrailova. komme seg til bussen uten hjelp, sier hun. – All trening skal ha en overførings- verdi. Knebøy har i seg selv liten verdi. Men hvis du skal vaske hus eller finne fram i underskapene på et kjøkken, er det veldig greit å kunne bøye seg ned og reise seg opp igjen. Kreative blinkskudd Når brukerne setter opp mål som kan motivere dem til å trene, er det ikke bare de matnyttige aktivitetene som motiverer. – Vi har for eksempel en bruker som savnet å kunne spille bridge etter at han hadde fått hjerneslag og mistet førligheten i den ene armen. Når vi har et mål for en av brukerne, tar vi telefoner og undersøker ulike mulig- heter for å finne en løsning. I dette tilfellet fant vi fram til et sjukehjem som arrangerer ukentlige turneringer for bridgespillere. De har stativ til kortene for de spillerne som trenger det, forteller Gavrailova. Et annet eksempel på gode løs- ninger er mannen som tidligere var en ivrig jeger, og som etter et slag ble lam i den ene armen, savnet skytingen. – Han gikk over fra å skyte med gevær i skogen til pistol på bane. Hjem igjen I tillegg til at rehabiliteringsgruppa får jevnlig trening, arbeider fysiotera- peutene også med beboere på sjuke- hjemmet. – Vi har mange korttidsplasser her. Intensjonen er at beboerne på disse plassene skal bli i stand til å flytte hjem igjen. Vi prøver å fange opp dem som har muligheter til å komme seg. Og vi har mulighet til å følge dem opp på rehabiliteringen etter at de har flyttet hjem. Klassifikasjon av funksjoner For å kartlegge dagbrukernes funksjonsnivå, benyt- ter ergo- og fysioterapeutene ved Ammerudhjem- met et klassifikasjonssystem utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Første versjon av syste- met ble utviklet allerede i 1980 fordi tjenesteytere erkjente at en diagnose alene ikke ga en god nok beskrivelse av en brukers eller pasients problemer. Systemet har vært endret flere ganger. Den versjo- nen som nå brukes, er fra 2001 og kalles ICF, en forkortelse for International Classification of Func- tioning, Disability and Health (Internasjonal klassi- fikasjon av funksjon, funksjonshemning og helse). ICF er en modell for å kartlegge en persons funk- sjonsnivå på to hovedområder: 1. Funksjon og funksjonshemming omfatter både • kroppen hvor funksjoner og strukturer, herunder sanse- og mentale funksjoner og • aktivitet og deltakelse, det vil si mulighet, evne og vilje til ulike handlinger. 2. Kontekstuelle faktorer (rammebetingelser): • Miljøfaktorer: både fysiske og sosiale faktorer og holdninger. • Personlige faktorer som kjønn, oppvekst og interesser. 42 > Fagbladet 1/2007 fbaargang2007 fbseksjonHEL