FOKUS det nødvendig med strukturer som ivaretar fleksibilitet både mellom profesjoner og mellom tjenester. Dersom en skal få samarbeidet til å fungere, må slike strukturelle forutsetninger etableres og utvikles. SAMARBEID om barn og unge utløses når brukerne har komp- lekse behov som krever koordi- nerte tiltak fra flere tjenester. Behovene indikerer hvilken kompetanse som trengs, hvem som involveres og hvilke tjenes- ter som skal samarbeide. Fordi behovene varierer, er det lite hensiktsmessig med permanent samarbeid. Hver tjeneste kan imidlertid etablere strukturer og prosedyrer for hvordan en kan starte et samarbeid. Disse strukturene kan være standardisert, for eksempel rutiner for hvem som skal delta, hva en kan bidra med av kom- petanse og tiltak, oppnevning av en ansvarlig i saken, avklaring av møtehyppighet og framdrift. Skal en kunne ivareta en mer radikal form for samarbeid, er det i tillegg viktig å etablere strukturer som gir fleksibilitet til å skape et handlingsrom. Dette er nødvendig for at samarbeidspartnerne skal finne kreative løsninger på de mest komplekse psykososiale problemene hvor uforutsigbar- heten er stor og hvor standar- diserte løsninger ikke er til- strekkelig. Deltakerne kan da gå over fra et mer rutinepreget samarbeid til et radikalt sam- arbeid som gir rom for skredder- sydde tiltak. Dersom den enkelte instans har etablert strukturer for en slik beredskap, vil de samarbeids- relasjonene som de profesjo- nelle utvikler underbygges av strukturelle forutsetninger som allerede finnes i tjenesten. De profesjonelle kan bli mer bevisst på muligheten for å ta radikale grep når det er nødvendig, og det vil være mer legitimt i virksomheten. NÅR DET I utgangspunktet finnes få strukturer som støtter opp under samarbeid, får lederne av tjenesten et viktig ansvar for å utvikle slike. Lederne har mulighet til å koble sammen eksterne og interne nettverk i forhold til egen tjeneste, og de har ansvar for å legge til rette for strukturer som støtter opp under samarbeids- prosessen mellom egen og andres tjenester. Strukturene danner et utgangspunkt for å få til god samhandling som handler om kommunikasjon, forståelse for hverandres perspektiv, vilje til å anerkjenne hverandres ulike syn, samtidig som man søker å bli enige om hvordan man skal gå fram. Strukturer er ikke til- strekkelig for å sikre god sam- handling, men representerer et viktig bidrag. Det er enklere å få til god samhandling dersom det finnes strukturer som støtter opp under samarbeidsproses- sene. Fagbladet 1/2007 > 45 www.colourbox.com fbaargang2007 fbseksjonHEL