FOKUS Helsearbeidere føler seg latterliggjort som IKT-brukere fordi de verken behersker datamaskiner eller IKT-fagspråket. Arbeidsgivere og ledere må ta ansvar for å utvikle gode strukturer for bruk av IKT. > MARIANNE EIKA lektor ved Notodden videregående skole Fokusforfatteren ønsker at Fagforbundet og Norsk Syke- pleierforbund skal samarbeide om en IKT-strategi for helse- vesenet som tjener både pasi- enter og ansatte. Dataspråk kan skape fremmedgjøring 36 > Fagbladet 1/2007 IKT-STRATEGIPLAN i helsetje- nesten for perioden 2005–2007, som er utarbeidet av Norsk Sykepleierforbund, henvender seg nesten utelukkende til syke- pleiere. Det kan være uheldig siden sykepleierne mange steder samarbeider med eller er ledere for hjelpepleiere, omsorgsarbei- dere og ufaglærte assistenter. I følge helsepersonelloven er alle pleiere lovpålagt å dokumentere egen praksis, og dermed må alle pleiegruppene regnes med i en slik plan. I et feltarbeid i en sykehjems- avdeling kom det fram at de deltidsansatte assistentene ikke ble regnet med i opplæring eller vedlikeholdskursing på datamas- kinen. I tillegg var fokus i opplæringen rettet mot å beher- ske teknologien, og ikke språk- bruken i seg selv. Dette med- virket til at mange av pleierne, og spesielt de ufaglærte assisten- tene, ikke synes de skrev godt nok på datamaskinen. De opplevde at maskinen «avslørte» at de ikke behersket fagspråket. Noen av dem sa rett ut at de følte seg latterliggjort fordi de verken behersket å bruke data- maskinen eller fagspråket. Denne følelsen av utilstrekkelig- het spredte seg til muntlige formelle rapportsituasjoner der assistentene i følge dem selv var mer eller mindre tause. Noen av hjelpepleierne la merke til assis- tentenes tilbaketrekking i disse situasjonene. Assistentene kjempet på de uformelle arenaene for å være mest mulig lik de faglærte pleierne, og disse var samværs- fellesskapene som var «vinne- muntlige språket. Verken de faglærte eller de ufaglærte pleierne snakket om at det var forskjeller mellom muntlig og skriftlig språkbruk, og de snak- ket heller ikke om taus interak- sjon mellom disse to mediene. Siden mange av dem følte seg fremmedgjort i forhold til dataspråket, så ble de muntlige arenaene sterke. Dermed ble noen ganger veloverveide bestemmelser i tiltaksplanene mer eller mindre boikottet. For eksempel stod det i en tiltaks- plan at pasienten manglet «Innføring av datateknologi medfører endringer i pleiernes språkbruk både muntlig og skriftlig.» ren» i avdelinga. Alle pleierne snakket varmt om disse felles- skapene, og en avdelingsleder sa at «det er der det kommer». I AVDELINGEN var det spen- ning mellom skriftspråket og det verbalspråk, og at ett tiltak var å observere non-verbal kommuni- kasjon. I de daglige rapportut- skriftene stod det ingenting om pasientens non-verbale kommu- nikasjon, men en kunne finne utsagn som at «pasienten er fbaargang2007 fbseksjonKON